I skyggen av angrepene på arbeidsmiljøloven går regjeringa til angrep på tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven omfatter de fleste statsansatte og handler om deres rettigheter og plikter som statstjenestemenn.
Hevdvunne rettigheter som ventelønn, strenge krav ved oppsigelser og medbestemmelse i tilsettingssaker står for fall, alt under klassiske nytale-betegnelser som modernisering og harmonisering.
Tilsettinger i staten skal etter forslaget ikke lenger foretas gjennom tilsettingsråd der de ansatte er representert. Heretter er det sjefen som skal bestemme, mens organisasjonene bare skal få uttale seg om sjefens innstilling. Begrunnelsen er blant anna at ettersom ledelsen i dag likevel har flertall i tilsettingsrådet, så vil det ikke bli noen forskjell. Den logiske følgen vil være å fjerne mindretallet i alle besluttende organ - de får jo ikke viljen sin likevel ...
At eieren bestemmer hvem som skal ansettes i private bedrifter, må vi kanskje finne oss i under dagens system. Men staten er ikke en privat bedrift. Det er derfor viktig for alle, både ansatte og brukere av tjenestene, at statsetatene ikke blir drevet som enevelder. Det er neppe tvil om at forslaget til ny embets- og tjenestemannslov er et ledd i privatiseringsminister Meyers strev for å privatisere stadig flere deler av fellesgodene.
Forsvar av tjenestemannsloven bør inn i alle krav til partia som nå planlegger regjeringsskifte.