I dag får du full tilleggspensjon ved 40 års opptjening. Men det er inntekten av de 20 beste åra som bestemmer hvor mye du får. Dette betyr at du tåler noen år med deltid, arbeidsløshet, attføring, omskolering og sjukdom, uten å tape pensjon. Samfunnet tar ansvar for å sikre flest mulig en brukbar pensjon. De aller fleste har fordel av dagens system. Ikke minst kvinnene, der frivillig eller ufrivillig deltid er en del av manges liv.
Det nye er at det skal bli større samsvar mellom inntekt og utbetaling av pensjon. Høy inntekt og en jobb der du kan stå lenge, gir høy pensjon. Lav inntekt og en jobb der du slites ut tidlig, gir lav pensjon. Alleårsregel innebærer at alle år du jobber teller, også utover 70 år, Hvert år settes det av 1,25 prosent av lønna di, som blir din pensjonsformue som du skal leve av resten av livet. Pensjonen er helt og fullt avhengig av hva du har tjent og hvor mange år du har jobba. Et forsikringsprinsipp der du har det fulle ansvaret ...
Konsekvensen av dette er også at din "pensjonsformue" skal dekke forventet levealder etter at du har gått av. Hvis du går av tidlig, vil pensjonen din bli mindre livet ut. Ved 62 år vil den kuttes med 25 prosent, som blir minus 5.000 kr i måneden.
Hvis det ventes at ditt årskull skal leve lenge, får du mindre pensjon per år, for din formue skal da deles på flere år (kalles delingstall).
Pensjonene som utbetales skal ikke følge lønnsut-viklinga men et gjennom-snitt av pris- og lønnsut-vikling (kalles redusert indeksering).
Disse to tiltakene, delingstall og redusert indeksering, skal spare ca 20 prosent av utgiftene.
Du skal presses til å stå lengst mulig i jobb.