Pensjon og arbeidsmiljølov

Generalstreik 24. mai

Til innholdslista for akp.no nr 3, 2005 ||| Til AKP si heimeside


15. og 16. april ble det holdt en konferanse i Oslo med 58 representanter fra 28 lokale LO-organisasjoner fra hele landet. Den vedtok krav overfor LO-ledelsen og LO-kongressen og gikk inn for generalstreik. Her er vedtaket.


Vi oppfordrer til at det iverksettes en generalstreik 24. mai over hele landet.

Vi vil ikke la Stortinget vedta nytt pensjonssystem 26. mai og ny arbeidsmiljølov 6. juni i ro og fred. Hovedkravet er at begge saker utsettes slik at folket i valg kan avgjøre framtidens pensjonssystem og arbeidsmiljølov.

FORSVAR FOLKETRYGDA

  •  Folketrygda er grunnlaget - tjenestepensjon et supplement.
  •  Folketrygdas ytelser må opprettholdes på minst dagens nivå, og må følge lønnsutviklingen.
  •  AFP ordningen må opprettholdes.
  •  Besteårsregelen må opprettholdes.
  •  Pensjonen må ikke reduseres med økning av levealderen.
  •  66 prosent bruttopensjon av sluttlønn i offentlig sektor videreføres.

STYRK ARBEIDSMILJØLOVEN

  •  Oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven må bevares.
  •  Adgang til midlertidig ansettelse må ikke utvides.
  •  Arbeidstidsbestemmelsene må ikke svekkes.
  •  En harmonisering av tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven må ikke føre til svekkelse av dagens rettigheter.
  •  Inn- og utleie fordrer avtale med tillitsvalgte.
     

Konferansen støttet også et vedtak gjort av tillitsvalgte i Aker Kværner som representerer 5.000 ansatte. Vedtaket foreslår at det skal holdes en markering under LO-kongressen utenfor Stortinget med de samme kravene som over.

Nå er det opp til LO-kongressen

Kampen om pensjonsreformen er inne i en avgjørende fase. Klarer regjeringa å få med seg AP og SV på et kompromiss før valget? LO sitter med nøkkelen - fordi AP er avhengig av LOs støtte fram til valget.

De 28 LO-organisasjonene har kommet med tydelig tale. Nå er det opp til LO-kongressen: Vil den gjøre samme vedtak? Det vil legge et knallhardt press på ledelsen i Arbeiderpartiet.

"Bredt forlik"

Uansett om AP kommer i regjering eller ikke, er de innstilt på å ha et forlik med Høyre i pensjonsspørsmålet. Vi kan derfor ikke vente at AP-SV-SP-regjering vil vedta en annen pensjonsreform enn den nåværende regjeringas. Blir saka avgjort i mai, slipper AP-ledelsen å bli pressa i valgkampen.

SV kunne stilt krav

Landsmøtet i SV gjorde bra vedtak: Nei til kutt, beholde besteårsregelen, krav om utsettelse. De kunne ha satt makt bak kravene ved å si: "Vi blir ikke med i noen regjering hvis ikke saka utsettes til over valget". Da hadde det blitt rabalder, kampen hadde blitt lettere å føre for alle. Men nei, SV tusler rolig videre til taburettene. Landsmøtet åpna for at ledelsen kunne gå inn i forhandlinger nå i vår.

Det gode vedtaket på landsmøtet i SV var et resultat av presset fra holdningene i fag- og kvinnebevegelsen og fra SV-medlemmer. Press SV videre til å slåss for vedtaket sitt!

Situasjonen er gunstig

Fram til LO-kongressen vil det bli gjort mange forsøk på å fremme systemet med alleårsregel og skape uklarhet. Den frenetiske kompromissaktiviteten på toppene er et uttrykk for hvor pressa AP-ledelsen er, både utenfra og fra medlemmer i eget parti.

Kompromisser og røyktepper

"Bedre sosial profil." 7. april la AP-ledelsen ved Hill Martha Solberg fram et forslag til pensjonsreform med "bedre sosial profil" enn regjeringas. Det er jo bra. Men den er dårligere enn dagens ordning. 20 prosent kutt skal gjennomføres. Grunnlaget er at du har samme lønn i 40 år, - slike mennesker finnes ikke. Alleårsregelen innføres, og den er uforenlig med å bevare AFP og bruttoordningen i offentlig sektor. Det skal være større samsvar mellom hva du har betalt inn og hva du får ut, enn det er i dag. Så mye for sosial profil.

"Side om side." Et annet tåketeppe er påstanden om at "De to systemene kan leve side om side". Når du kommer til pensjonsalderen, skal du angivelig kunne velge hva som er best for deg, alleårsregel eller besteårsregel. Men det er ikke mulig. De to systemene kan ikke virke samtidig. I dagens system er det en så stor omfordeling mellom folk at det utelukker et system der den individuelle, tvungne sparinga råder og der samfunnet ikke kommer inn med noen omfordeling.

Hvis man vil forbedre situasjonen for enkelte grupper, er det beste å ta utgangspunkt i dagens system og gjøre noe konkret med det.

"30 år." En besteårsregel på 30 år, ikke 20 som nå, må man regne med kommer som et forslag. Det er omtrent det samme som å fjerne den.

Mer vil komme. Det må man ikke la seg deppe og forvirre av. De er et uttrykk for maktas desperasjon. Det gjelder å holde fast på de konkrete kravene: