I dag får du pensjonen beregna slik: Du må ha førti år der du har tjent mer enn grunnbeløpet i folketrygda (G) på 58.800 kroner, men pensjonen beregnes ut fra de tjue beste åra. Går du av ved 62 år, er det laget en avtale (AFP) mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne med bidrag fra staten. Den kan dekke pensjonen de fem åra fram til du blir 67. Du taper ingenting og får opptjening.
AFP kan ikke overleve i dette nye systemet der alle får mindre hvis de går av tidlig eller hvis årskullet lever lenger. Du har jo et personlig valg, du har en personlig pensjonsformue, og velger du å gå av ved 62 år for eksempel, så er det jo opp til deg. Hvem skal betale deg ekstra fra du er 62 til 67, 70 eller 75? Staten? Nei den vil jo nettopp at du skal tape penger på å gå av tidlig. Ordninga er jo laga for å få folk til å stå lengre i jobb.
Vil arbeidsgiverne betale deg (og i prinsippet alle) for å gå av tidlig, som en kompensa-sjon for statens nye, alminnelige pensjonspolitikk som gjelder alle? Nei, arbeidsgiverne er enige i regjeringas linje: For hvert år du jobber får du mer, og jobber du mindre, får du mindre.
Vil arbeiderne gi hverandre 5.000 kroner i måneden for at de/vi/du/alle skal kunne gå av ved 62 år? Det logiske svaret på dette absurde spørsmålet er at de verken kan eller vil.
Regjeringa vil innføre et helt nytt system, en forsikringsordning, der du samler en formue som skal brukes - av deg - kort eller lenge. Det er ditt valg. Nei til velferdsstat. Ja til individuelt ansvar.
Det er verdt å merke seg at verken AP eller SV har gått inn for å bevare AFP. De snakker i stedet om nødvendigheten av en god tidlig-pensjonsordning, bygd på AFP.
Enda mer utenkelig er det at de offentlig ansatte skal kunne beholde 66 prosent brutto lønn etter 30 års opptjening dersom alle andre må jobbe til de stuper for å få en anstendig pensjon. Det er rett og slett politisk umulig. Forsvinner besteårsregelen, så forsvinner 30 års regelen og sluttlønnsprinsippet med.