Norge går i spissen for å få Nato-landa inn på geledd bak USA i Irak, samtidig som de viktigste Nato-landa i Europa sier nei.
Bondevik-regjeringa trappa sist høst opp støtten til USAs okkupasjon av Irak. Norsk militært personell er nå i full sving i den USA-kontrollerte "grønne sona" i Bagdad, som instruktører. Kanskje også i vaktstyrken. I mars kommer ei ny gruppe av irakiske offiserer til Jåttå ved Stavanger for å trene.
Utenriksminister Petersen melder at Norge igjen skal sende spesialstyrker til USAs Afghanistan-operasjon Enduring Freedom. Han snakker varmt for samordning av denne operasjonen og ISAF-styrkene, som formelt ledes gjennom Nato. Regjeringa har hele tida vært fullt og helt med på USAs forsøk på å kamuflere og legalisere Afghanistan-krigen, gjennom å gi den ryggdekning i FN- eller Nato-vedtak. ISAF-styrkene blei for «softe» da de lå under FN. Dermed ble de overført til Nato. Dette ble også gjort for å gjøre det enklere å koordinere med Enduring Freedom, som Norge bidro til i 2002 og 2003, både med F-16-fly og spesialstyrker.
Det er USA som dirigerer bruken av ISAF, og grepet skal styrkes. ISAF skal bl.a. være med å bygge opp en base ved Herat, på grensa mot Iran. De norske ISAF-styrkene skal ta over hovedansvaret for en "befesta landsby" nord i landet. Afghanistan må sees i sammenheng med USAs helhetlige strategi i regionen. Styrkeoppbygginga der er en indirekte støtte til okkupasjonen av Irak og omringinga av Iran. Det er bra at noen, som SV, går i mot Enduring Freedom-oppdrag. Men når skal de se at ISAF er en del av den samme operasjonen, og ta avstand fra den også?
Overgrep mot fanger og drap på sivile følger det samme mønsteret i Afghanistan som i Irak. Norske politikere er politisk og etter folkeretten juridisk medskyldige. Norge må avslutte all støtte til USAs kriger og okkupasjoner og trekke alle militære enheter hjem, både fra Irak og Afghanistan.