Pensjonskommisjonen sier at Norge må kutte utgiftene til pensjon med 20 prosent fordi vi ikke har råd. Dette bildet er feil.
Slik blir det falske bildet tegna: Veksten i økonomien i de kommende femti åra vil være halvparten så stor som de femti foregående. Lavere fødselsrate betyr at antall arbeidere som kan skaffe inntekter til folketrygda, vil øke for lite. Folk arbeider mindre enn før. Levealderen vil øke framover, og da vil det bli veldig mange gamle i forhold til arbeidsføre.
Den viktigste grunnen til at samfunnet får økende problemer med å fungere, er at det ikke evner å ta i bruk den arbeidskrafta som faktisk er tilgjengelig.
Arbeidskrafta er vår viktigste økonomiske ressurs. Måten samfunnet er organisert på, gjør at denne ikke blir brukt. Dette er et typisk trekk ved kapitalismen og det største problemet. Den langsiktige tendensen er at stadig flere blir avhengige av lønnsarbeid, samtidig som stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som blir stadig mer brutalt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik begrunner behovet for en pensjonsreform slik (Aftenposten 8. januar 2004):
"Da folketrygden ble innført i 1967, jobbet folk i gjennomsnitt i 44 år, og var pensjonister i 10. Nå jobber folk i gjennomsnitt i 35 år og er pensjonister i 20. Vi lever lenger, men arbeider mindre. Stadig færre betaler regningen for dem som ikke er i arbeid. De forutsetningene som lå til grunn da folketrygden ble innført, holder ikke."
Her begår statsministeren en statistisk løgn. Menn og kvinner jobber til sammen mer. Menn jobber kortere, men kvinner jobber mye lenger. Stadig flere kvinner er blitt lønnsarbeidere, og stadig flere kvinner arbeider full dag. Derfor er det helt på sin plass at fagforeninger og folkelige organisasjoner krever at levestandarden skal bedres, ikke forverres, etter hvert som teknologien utvikles og produktiviteten øker i den enkelte bedrift. Bedre folketrygd, ikke ødeleggelse av den!