Vanlige lønnsmottakere over hele landet vil ha ny kurs. Partitoppene vil ha nye taburetter. Dette kan gi en åpning for at folk kan vinne fram med en del enkeltsaker. Som å beholde folketrygda og få lagt død angrepene på dagens pensjonsrettigheter. Dette forutsetter at arbeiderklassen mobiliserer nedenfra.
For å lage regjering, må AP (og SV og Sp) ha nok stemmer. Også dette betyr at grunnplanet i fagbevegelsen må mobilisere. Men da må fagbevegelsen si: Skal vi mobilisere, må dere love å innfri konkrete krav, for eksempel å forsvare folketrygdas bestemmelser om 40 års opptjeningstid og at pensjonen skal baseres på de tjue beste av disse åra. Gi og ta. Med andre ord: grunnplanets makt i mot LO- og AP-ledelsens makt.
Alle forsøk på at toppene gjør avtaler seg imellom på forhånd må hindres. Hvis LO- og AP-ledelsen blir enige om å godta premissene i pensjonskommisjonens innstilling, og slik angripe folketrygda og grunnlaget for den, vil det være et tiltak for å sparke bein under kampen. Det vil være et forsøk på å undergrave grunnplanets aktivitet i hele vår og i hele valgkampen - fordi man vil gi inntrykk av at spillet allerede er avgjort. LO-kongressen i mai vil da ikke kunne bli et redskap i kampen for de viktige enkeltsakene, for folketrygda, arbeidsmiljøloven og mot sosial dumping.
Slike avtaler på toppen må kalles råtne kompromisser. Fordi de låser fast råtten politikk, mens det er god mulighet for det store flertallet å fortsatt kamp for det de mener er rett. Kampen handler faktisk om vi skal ha et samfunn med et sosialt sikkerhetssystem som skal gjelde alle, eller om det er den private lommeboka og den klassen du tilhører, som skal ha alt å si.