Kartet er laget av kommunistpartiet på Filippinene, CPP, og stod i avisa deres i desember.
Det viser organisasjonsutviklinga og de internasjonale kontaktene til de miljøene som tidligere brøyt ut av Den nasjonal-demokratiske fronten, NDF. Det navngir også sentrale ledere i organisasjonene.
Walden Bello og Etta Rosales er medlemmer av ett av disse partiene, Akbayan. Bello er også kjent innafor Sosiale Forum-bevegelsen. De to gikk ut og sa at kartet er ei dødsliste over CPPs politiske motstandere. De gjør Jose Maria Sison, som er personlig ført opp på USA og EUs terroristliste, ansvarlig for lista, vel vitende om at dette sjølsagt først og fremst går ut over Sisons sikkerhet. Sison er politisk rådgiver for NDF.
At kartet er ei dødsliste, begrunner de med at to av dem som står på lista er drept tidligere. På Filippinene pågår det en væpna borgerkrig. Men CPP og NPA ser på folk som Waldon Bello og Etta Rosales som vanlige politiske motstandere. Med unntak av to, som det er godt kjent at NPA har utstedt arrestordre på. NPA er National People's Army, frigjøringshæren. Arturo Tabara, ble skutt under arrestasjonsforsøk. NPA hevder han har ansvar for drap både på medlemmer av NDF og andre, i tillegg til å samarbeide med regjeringa i forfølgelse av revolusjonære. I tillegg er det arrestordre på Ricardo Reyes, som bl.a. holdes ansvarlig for drap på flere hundre geriljas på midten av 1980-tallet. Men kartet er ikke ei dødsliste.
Utspillet fra de to er et nedrig forsøk på å komme ut av ei politisk bakevje på hjemmebane med en internasjonal bakvaskingskampanje. Bello følger nå opp foran Verdens sosiale forum (WSF) i Porto Alegre med nye utspill og prøver å samle støtte i dette miljøet. Mandag 17. januar hadde Magnus Marsdal et stort anlagt oppslag i Klassekampen, hvor han fulgte opp taktikken med å forbinde Sisons kritikk av WSF-ledelsen til den interne politiske kampen på Filippinene.