Er det mulig å få ei AP-SV-Sp-regjering til å føre en bedre politikk? akp.no spør Arne Byrkjeflot. Han er leder av Trondheim LO og sitter samtidig i Trondheim bystyre for Rød Valgallianse. Medlem av AKP er han også, og han har vært aktiv i Nei til EU i alle år.
Arne Byrkjeflot: Det er mulig å vinne pensjonskampen. Ikke ved å overlate saka til ei ny regjering, men på grunn av kampen som nå pågår fra grunnplanet i fagbevegelsen. Blir saka en del av valgkampen, kan AP-ledelsen bli så pressa at de er nødt til å gi seg. Det er jo derfor de vil ha saken ut av verden ved et kompromiss nå. Men det kan de ikke gjøre uten støtte fra LO, den støtten har de ikke fått. Blir folketrygda først en del av valgkampen, tror jeg den i all hovedsak er berga.
Valget vil bli vunnet for en radikal politikk, hvis ikke entusiasmen som vi ser i dag, stoppes. Hvis LO-ledelsen lager et dårlig kompromiss om pensjonen med AP-ledelsen før LO-kongressen, vil entusiasmen forsvinne. Tiltroen til at det går an å forandre ting, forsvinner. Muligheten for å slåss og vinne fram med noen forbedringer, vil ikke bli utnytta.
Problemet har lenge vært at folk ikke tror at noe er mulig. Nå er det en sterk kampvilje i fagbevegelsen. I og med at et regjeringsskifte er mulig, og i og med at AP-ledelsen er utsatt for et sterkt press fra fagbevegelsen, er det en spesiell situasjon nå. Det er et rom for at det som vanligvis ikke er mulig, er mulig nå. Det er en liten åpning i tida.
akp.no: Hva må gjøres akkurat nå? LO-leder Gerd Liv Valla har allerede begynt på en handel med Stoltenberg.
AB: Hun har ikke ryggdekning i LO. Ikke et eneste vedtak bak seg. Det har kommet mange protester. Det som må gjøres, er at fagbevegelsens grunnplan forteller LO-ledelsen at visse krav er ufravikelige. Mange må uttale seg.
akp.no: Hvilke krav?
AB: Det er tre krav som det er veldig stor enighet om i fagbevegelsen nå. Det er at pensjonsreformen ikke må gjennomføres, det er kravet om at alle som jobber i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår, og det er forsvar av arbeidsmiljøloven. I tillegg må vi ha offensive krav, ta noe tilbake av det vi har tapt, ta samfunnseiendom tilbake til offentlig kontroll, som jernbanen, posten, energien, helseforetaka. Det må utvikles en stadig sterkere grunnplansbevegelse fram til LO-kongressen, det er der kravene skal vedtas, og de må være klare.
akp.no: Pensjonsreformen angriper folketrygda. Hva betyr egentlig folketrygda i Norge?
AB: Folketrygda er arbeiderklassens sikkerhetsnett. Den er resultatet av et klassekompromiss for 40 år sia. På grunn av folketrygda har Norge den beste minstepensjonen og den uten sammenligning beste uførepensjonen i verden. På grunn av folketrygda tåler du noen år med sjukdom. Er du nødt til å gå av noen år før du er 67 og må få trygd, får du likevel en pensjon som blir den samme som om du hadde klart å stå løpet ut. Sjukelønna er en konsekvens av det samme trygdesystemet. Folketrygda bygger på et viktig prinsipp, nemlig at alle skal sikres et minimum, uansett hvor lite du har klart å betale i skatt. Det skjer altså en overføring fra dem som betaler mer til dem som betaler mindre. Samtidig får de med høyere inntekter såpass mye mer i pensjon, at de godtar systemet. Prinsippet om folketrygd står heldigvis sterkt i Norge.
akp.no: Men nå vil alle partier (unntatt RV) innføre et annet system.
AB: De vil innføre et forsikringsprinsipp: Jo mer du betaler inn, jo mer får du ut igjen. Du skal kunne velge hvordan du vil bruke pengene, - går du av før 67 (eller 70) år, får du mindre penger - det er ditt valg. Jo lenger folk lever, jo mindre penger skal de ha - også minstepensjonen blir mindre da. Det kaller de å innføre "delingstall". Trygda skal dessuten ikke følge prisstigninga.
Forsvinner folketrygda, forsvinner resten av trygdesystemet, for det er den alt annet bygger på.
akp.no: Men sjøl SV-ledelsen angriper folketrygda nå.
AB: SV er verre enn AP. SV-ledelsen støtter hele raseringa av pensjonssystemet. De framstiller dette som om de driver med en bedre fordeling, slik at folk som tjener mellom 105.000 og 170.000 kroner skal få noe mer. Men det er ingen som har fremmet noe slikt krav, ingen fagforeninger, ingen. SV har konstruert en problemstilling som virker tilforlatelig. Men det fungerer bare som en lynavleder og tar oppmerksomheten vekk fra det som er deres linje: De vil ha vekk hele prinsippet som folketrygda hviler på.
akp.no: Fagbevegelsen har stort sett samla seg om å forsvare dagens "besteårsregel", som sier at pensjonen din skal beregnes ut fra dine 20 beste lønnsår. Men noen sier at dette ikke er bra nok for dem som har jobba for dårlig lønn i 50 år. De sier at alle åra burde telle.
AB: Det er nesten slutt på folk som jobber så lenge. På Lilleby smelteverk var det to av 100 folk som sluttet i de 26 årene jeg jobba der. Men da fikk de lettere arbeid de siste åra. Men om de fantes, ville prinsippet være galt. Når slitne folk i et arbeideryrke er 62-63 år, skal de ikke ha muligheten til å tenke: "Hvis jeg holder ut i ett år til, får jeg sju hundre kroner mer i måneden som pensjonist." Det valget bør ikke folk ha. De skal tenke på hva som er best for helsa her og nå, hva de egentlig klarer.
akp.no: Blir det forstått hvor ille "delingstallet" er?
AB: Folk undervurderer hva det vil bety. Forslaget går ut på: Når det forventes at folk kommer til å leve lenger, skal pensjonen settes ned, fordi den da skal smøres utover flere år. Det virker som om folk tenker, at det kommer ikke til å bety noe særlig, levealderen vil ikke stige så mye. Men Statistisk sentralbyrå har tre beregninger for forventa økt levealder: Lav, moderat og litt over moderat. Pensjonskommisjonen tar sjølsagt den høyeste forventninga og varsler dommedag. Men ut fra det laveste anslaget, 12 prosent økning av levealderen, vil pensjonen senkes med 12 prosent, også minstepensjonen.
Igjen, det er viktig å se det prinsipielle. Det er et galt prinsipp at flere mennesker skal bety dårligere pensjon. Folk skal ha en akseptabel levestandard, og den skal ikke være avhengig av at folk dør tidlig! Dessuten, hvis folk lever lenger, så er vel mange friske lenger også, og er i stand til å gjøre mange ting, hvis de ikke har så lite penger at de må holde seg inne resten av livet.
akp.no: Hvorfor skal folk stemme RV når det blir et regjeringsvalg? Vil ikke mange si at det er best å sikre AP eller SV?
AB: Det blir et regjeringsvalg. Så det blir ikke bare enkelt for RV. Men jeg tenker slik: Noen må følge opp de krava som blir stilt av fagbevegelsens grunnplan. Det er bare RV som uavkorta støtter disse krava. Det er bra for fagbevegelsen at RV er innafor, på Stortinget, og kan se hva som skjer og si ifra. RV kan passe på at LO-ledelsens krav blir lagt fram i Stortinget, og at de ikke glemmer dem med en gang ei ny regjering er på plass. I ei regjering må både SV og SP legge vekk mye, blant annet må de godta EØS-avtalen. RV blir det eneste partiet som går mot pensjonsreformen, som slåss for at sjukehusa skal tilbake til offentlig styring og som vil at Norge skal si opp EØS-avtalen. RV må få anerkjennelse for at de aktivt støtter fagbevegelsens krav. En slik opposisjon trenger mange stemmer, slik at det blir flere penger å drive for, slik at innflytelsen igjen kan øke. Det er derfor bra å få RV over sperregrensa på 2,5 prosent. Da teller hver stemme i hele landet, sjøl der hvor RV ikke blir representert fra et fylke. Sjøl om det er Oslo og Bergen som har størst sjanse for å komme inn, vil alle RV-stemmer ha stor betydning.
akp.no: Er ikke fagforeningskampen nok?
AB: Det er ikke alt en får til via fagforeningspolitikk. Hele kampen for at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som jobber i Norge, handler om at vi må ha lovendringer. Kampen vinnes ikke uten. Da må en inn i politikkens verden. Arbeidsmiljøloven vil sette fagbevegelsen på gangen hvis de foreslåtte endringene blir vedtatt, fordi alt blir individualisert. For å hindre det, må fagbevegelsen slåss, men en må også inn i politikkens verden fordi det er lover det er snakk om.
akp.no: Denne erfaringa var grunnen til at arbeiderklassen starta politiske partier?
AB: Først starta de fagforeninger for å lage avtaler om prisen på arbeidskrafta, arbeidsdagens lengde, hjelp under sjukdom og slike ting. Typografene var de første i 1872. Men arbeiderne erfarte at de trengte lover som sikra dem et minimum av rettigheter og som begrensa arbeidsgivernes rovdrift på arbeidskrafta. Derfor krevde de stemmerett og stifta partier. Derfor ble Det norske Arbeiderparti stifta i 1887. Stemmeretten var det viktigste, men to år etter krevde de at arbeiderne skulle eie produksjonsmidlene og råstoffene. Oppløsning av unionen med Sverige var også en kampsak før 1905. Arbeiderklassen må føre politisk kamp, dvs en kamp om lover og alt som angår de generelle samfunnsforholda. Og det er jo akkurat det fagbevegelsen nå gjør.
akp.no: Du sa at et krav som har stor opplutning, er at det som var samfunnseiendom, skal tilbake til offentlig kontroll. Hva er mulig?
AB:Det er avgjørende at LO-kongressen stiller krav som faktisk er mulige. I Telenor er prosessen kommet så langt at det er svært vanskelig. Men selve telenettet kan bringes under offentlig kontroll. Hele stamnettet, infrastrukturen, må tilbake under offentlig kontroll. Telenett, jernbane, veivesenet, Avinor, strømnettet, postnettet. Dette er krav som ikke er helt uten problemer, spesielt i tele og post, siden kontrollen med nettet sjølsagt er viktig for andre deler av bedriftene. Kampen om Statkraft står nå. Hele NSB må igjen samles og alle anbud må legges på hylla. Sjukehusreformen blir den neste store kampen, hvor det blir en viktig kamp for å få sjukehusa tilbake til offentlig kontroll. Her i Trondheim har vi, som et resultat av fagbevegelsens kommunevalgkamp, nå fått Byggservice, 400 renholdere, vaktmestere og håndtverkere, bort fra veien mot AS og tilbake som kommunal enhet. All privat drift av sykehjem og renovasjon er trukket tilbake. Nå står kampen om renholdsverket.
akp.no: Hvilken rolle vil EU-kampen spille?
AB: Den andre saken som kan ødelegge muligheten for ei ny regjering er EU-saken. I fagbevegelsen er det ganske stor enighet, også blant EU-tilhengere, at en ny EU-søknad må prioriters bort til fordel for ei ny regjering. Det er vedtak fra 31 lokalorganisasjoner i Norge fra mars 2004 og fra LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag. Når Stoltenberg nå tviholder på å kunne danne ei mindretallsregjering i 2008 og sende søknad, så blir dette vanskelig. Vi er jo ganske mange som mener at alt det vi ønsker med den lange valgkampen er tapt med EU-medlemskap, og vi vil for alt i verden ikke hjelpe fram et flertall som kan ende med medlemskap.
akp.no: Heismontørene slåss mot EU?
AB: Heismontørene streiker for at alle som gjør jobber i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Denne saken har brakt EU-spørsmålet på banen i hele fagbevegelsen. Nå kjemper vi for å komme lengst mulig innenfor EØS-avtalen, gjennom overgangsregler, gjennom allmenngjøring og krav om innsyn, sanksjoner og boikottmuligheter. I Sverige boikottes nå et latvisk firma av en samla fagbevegelse med krav om svensk tariffavtale. Det latviske firmaet mener den latviske avtalen som ligger om lag på Byggnadsförbundets minimumslønn (109 kr/time) er nok og vil bringe saken inn for EF-domstolen med anklager om diskriminering.
EU-kommisjonen har laga et forslag til nytt tjenestedirektiv som sier at det er reglene i hjemlandet, eks. Latvia, som bestemmer, ikke bare lønn, men det er latvisk arbeidsmiljølov og latviske myndighter som skal føre kontrollen. EU bruker det frie arbeidsmarkedet som et middel til å "jamne ut" lønns- og arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Jamne ut nedover. Jeg er ganske sikker på at fagbevegelsen vil oppdage at det går ei grense for hvor langt vi kan nå innenfor EØS, og den grensa kan vi ikke leve med.
|