Gi vekk Norge
med én stemmes overvekt?

Til innholdslista for akp.no nr 10, 2004 ||| Til AKP si heimeside


En del SVere er villige til å oppgi egne standpunkter om ei folkeavstemming ender med én stemmes overvekt for EU-medlemskap. Det er langt fra ei demokratisk holdning. Vi kan ikke behandle Norge som om det er mindre verdt enn en sjakklubb!

I Sosialistisk Venstreparti er det uenighet om hvordan partiet skal forholde seg til utfallet av ei folkeavstemming om EU. Landsstyret vedtok nylig at partiets stortingsrepresentanter bør binde seg til å stemme slik utfallet blir, sjøl om det ender med et knapt flertall for norsk EU-medlemskap.

Den norske Grunnlova krever i paragraf 93 tre fjerdedels flertall på Stortinget, sjøl for begrensa innskrenkinger av den norske sjølråderetten. Nå mener vi at EU-medlemskap langt i fra er ei "begrensa innskrenking". Vi mener tvert imot at inntreden i EU betyr at Norge avstår sjølråderetten, og at det dermed bryter fundamentalt med grunnlova. Vi tror derimot at det nåværende stortingsflertallet er uenige i en slik forståelse av paragraf 93. Med den nåværende paragraf 93 er de likevel nødt til å samle over tre fjerdedeler for EU-medlemskap. Da blir SVs stillingstagen avgjørende. Folkeavstemminger er bare rådgivende i Norge. Det er Stortinget som til sjuende og sist skal gjøre vedtak om Norge skal gå inn i EU eller ikke.

Om nei-partiet SV ender opp med å stemme for EU i Stortinget, på bakgrunn av et eventuelt ja-flertall på 50,1 prosent i ei folkeavstemning, er det illojalt mot egne velgere og brudd med intensjonen i Grunnlova. Så godt som alle lag og foreninger, som idrettslag og sjakklubber, krever kvalifisert flertall for å oppløse seg. At terskelen for å oppgi Norges suverenitet skulle være lavere, framstår som svært udemokratisk og tragikomisk. Et norsk EU-medlemskap krever både et kvalifisert flertall i folket og et kvalifisert flertall på Stortinget.

Tre fjerdedels flertall handler om å verne mindretallets rettigheter. I et distriktsperspektiv er det uhyre viktig. Det var Stockholm og Skåne som (med knapt flertall) avgjorde at Sverige skulle gå inn i EU. Resten av landet stemte mot. Det samme så vi under de forrige EU-avstemmingene i Norge. Kun i de store byene og omliggende kommuner var det flertall for EU. De fleste naturressursene i Norge ligger i distriktene, og det er der de største verdiene skapes. Oslo bør ikke nærmest aleine avgjøre at makta over disse skal overføres til byråkrater i Brussel.

Folkemeninga svinger litt hele tida. Det er naturlig. AKP anser at en inntreden i EU ville bety en så fundamental endring av Norge og den norske staten at slike svingninger ikke skal kunne avgjøre vår felles framtid. Det eneste legitime måtte være et vedvarende og massivt flertall for EU, og det blir neppe aktuelt. Til det er EU-motstanden for rotfesta i det norske folket.