Leder:

Planlegg boikott!

av Jorun Gulbrandsen

Til innholdslista for akp.no nr 7, 2004 ||| Til AKP si heimeside


I et klassesamfunn hjelper ikke all verdens tester og finurlige lønnssystemer på skoleprestasjonene til de fattige og de som er diskriminert i samfunnet. Skolen er tufta på verdiene til overklassen og andre sosiale grupper med god råd og utdannelse. Andres unger strever for å passe inn.

Men sjøl en slik skole kan bli bedre eller verre for elevene. Nå er den definitivt i en forverringsfase. Vi har sannsynligvis ikke fantasi til å se for oss konsekvensene. Som da kampen i 1997 stod om 6-åringene skulle inn i skolen. Regjeringa fikk det som de ville ved å gå med på at det skulle være to pedagoger, om førsteklassen hadde over 18 elever. De mest skeptiske blant oss spådde at det ville ta fem år før lærer nummer to forsvant igjen. Vi tok feil. Det tok seks år. Men ikke kunne noen tenke seg at hele klassesystemet skulle forsvinne, og at alt snakk om ressurser til elevgrupper ville bli en saga blott.

Høyrefolk pleier å si at kapitalismen fremmer initiativ og skaperevne. Det er feil. Det kapitalistiske samfunnet ødelegger og hemmer kreativiteten i befolkninga. Det tvinger gjerrighet på det som kunne vært raus og glad kunnnskapsformidling og kunnskapstilegnelse, og bremser skaperevnen både til elever og lærere. Bekymring, frykt og stress er utbredt blant begge grupper. Kapitalismen er et samfunn der penger avgjør hvem som skal få danse, forske og lære. All menneskelig virksomhet handler om å gjøre forretninger.

Å kvele skolen i pengemangel er en dårlig plan for menneskeheten, men kan være en god plan for dem som skal omdanne deler av den til lukrative bedrifter.

Men skal tenke på Ellen på 6 år? Robin på 10 og Tarik på 16? Det er lærerne og foreldrene. Lederen i Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna sa til NRK ved skolestart noe om de store elevgruppene: - Men dette kan føre til at lærerne får ansvaret for altfor store grupper, fordi kommunene sliter med dårlig økonomi og skal spare penger. Lederen for Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, uttrykte samme bekymring.

Ved en mental kraftanstrengelse er det mulig å tenke seg et samfunn uten kapitalister, der alle ressurser menneskene skaper fordeles til alles glede. AKPs betegnelse på et slikt samfunn er kommunisme, som har fått navnet etter kommunen, fellesskapet. Et slikt samfunn, uten klasser, penger og profitt, har ingen ennå sett. Hvordan ville læring foregå under slike frie vilkår?

Her i nåtida er det mulig å omsette bekymringa for skolens framtid og elevenes situasjon, til handling. Et konkret tiltak som ville bety mye for å stoppe en fryktelig gal utvikling, er å sørge for at de nasjonale prøvene ikke kan brukes til noe. Det skjer hvis mange nok boikotter dem. I vår gjorde elevene det aleine. Hva med støtte fra foreldrene? Hva med aktiv boikott - også fra lærerne - våren 2005? Det er god tid til forberedelser.