Hva må gjøres?

Jorun Gulbrandsen, leder i AKP

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Når dette skrives har regjeringa gått med på å la spørsmålet om midlertidige ansettelser ligge i Arbeidslivslovutvalget. Dette som et ledd i budsjettforliket med Arbeiderpartiet. At det var mulig, kommer av trykket fra fagbevegelsen. Saka er ikke løst, i beste fall utsatt - noe som er bra fordi det gir litt mer tid til å øke presset.

Regjeringa vil legge fram et dårlig budsjett, med eller uten Aps hjelp. Uansett hvem som lager budsjettene, vil de følge borger-kapets, arbeidsgivernes, kapitaleiernes oppskrift: Privatisering, sulteforing av kommunene og angrep på arbeidervernet. Fortsatt ja til direktivene fra EU og EØS. Fortsatt angrep på velferdsstaten. Kampen mot dette budsjettet er første ledd i en lengre kamp.

Neste fase: Før og etter jul kommer innstillingene om reformer i pensjonsordningene og i arbeidslivslovene. Her gjelder det å mobilisere bredt blant folk flest for å forsvare folketrygda og arbeidsmiljølova. Det avgjørende blir å mobilisere hele det folkelige organisasjons-Norge. Grunnplanet må delta i en protestbevegelse. Det må organiseres diskusjoner og fattes vedtak høyt og lavt.

Så kommer tariffoppgjøret våren 2004. Ettersom maktas linje er å ta arbeidervernet ut av lovene, blir det viktig å få det inn i avtalene. Det trengs nye punkter i tariffavtalene som går på at midlertidige ansettelser ikke skal gjelde den normale virksomheten til bedriftene, at de tillitsvalgte skal godkjenne overtid utover det normale osv. Det vil nok være noe ulikt hva som vil være viktig for de enkelte bransjer og yrker, derfor er forbundsvise oppgjør det beste. Det trengs flere, ikke færre store møter med mange fagforeningsmedlemmer som samles på tvers av hovedorganisasjonene og de ulike yrker og bransjer for å styrke den felles forståelsen av situasjonen og hindre at enkeltgrupper blir satt opp mot hverandre. Trondheimskonferansen i januar (se omtale) er ett slikt tiltak.

Det er mulig at ei ny arbeidslivslov blir vedtatt våren 2005, før neste stortingsvalg, men etter førstkommende tariffoppgjør. Et krav bør være at en stortingsbehandling må skje etter valget i 2005, slik at partiene kan velges eller vrakes ut fra hva de står for i disse spørsmåla. Dersom lovbehandling ikke blir utsatt, må vi likevel reise kampen for en reversering av forverringene under valgkampen i 2005. De lokale fagforeningene må utfordre politikerne om hvilket stand-punkt de har til konkrete spørsmål, som for eksempel normalarbeidsdag og midlertidige ansettelser.

RV må inn på Stortinget i 2005! AKP stiller ikke til valg sjøl, men støtter og jobber for at RV kommer inn. Enten det blir ei høyreregjering eller ei Ap/SV-regjering, vil arbeiderklassen ha stor nytte av et parti som er i stand til å reise en prinsipiell kritikk av kapitalismen som sådan. Og som mener at den viktigste oppgava er å bidra til at fagforeninger, folkelige aksjoner og bevegelser blir bedre i stand til å slåss både mot hele systemet og mot konkrete angrep. RV vil ikke på Stortinget for å bli et nytt administrasjonsparti for det norske borgerskapet. RV vil på Stortinget for å styrke motstanden mot kapitalismen.