Bruk ordet imperialisme

Jorun Gulbrandsen, leder i AKP

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Si "imperialisme", og folk som har vært borti de siste 30 års solidaritetsarbeid vil få de samme assosiasjonene: USAs krig i Vietnam, Sovjets krig i Afghanistan, USAs imperialistiske politikk i Latin-Amerika og på Filippinene, USA og Sovjets rivalisering i Afrika, Israels terror mot det palestinske folket.

De vil tenke på parola som har vært båret i utallige tog over hele landet: "Bekjemp USA-imperialismen." Frigjøringebevegelsenes kamp: Seier for FNL i Vietnam, PLO i Palestina, Frelimo i Mosambik, sandinistene i Nicaragua, frigjøringskampen i Eritrea. Makt, angrep og utbytting på den ene sida. Ofre og motstandskamp på den andre.

Hvitløk

For mange står "globalisering" for noe av det samme: Store selskaper som sprer fangarmene sine til mange land og suger ut materielle og menneskelige ressurser. Men "globalisering" fremmes også som et positivt lada ord: Internasjonal kontakt, være student i Australia, spise hvitløk i Norge, høre musikk fra Mosambik. Handel.

Begrepet "globalisering" er nyttig når en skal beskrive hvordan selskaper driver sin ekspansjon og markedsføring over hele verden, slik John Pilger og Naomi Klein gjør. Men begrepet fører også til at vi glemmer maktforholda i verda. Vi glemmer den politiske sida. Vi glemmer at statene er millionærenes nasjonale administrasjonskomiteer. Som legger til rette for selskapene. Som til og med går til krig for selskapenes interesser. Den norske regjeringa støtter Bush i Irak på vegne av Statoil og Norsk Hydro. Norge tjente 18 milliarder kroner på Golfkrigen i 1991, tre ganger u-hjelpa Norge gir til verden. USAs regjering og CIA hjelper Venezuelas rike overklasse mot den valgte Chávez av hensyn til egne oljeinteresser.

Det er mange forklaringer på fattigdommen i verden som unngår å peke på maktforholda: Det er de fattige landas egen skyld, de har korrupte ledere, for mange barn, er for religiøse, privatiserer ikke fort nok, og har så liten respekt for menneskerettigheter at de trenger en militær intervensjon.

Brutal kapitalisme

Realiteten er at store monopoler kontrollerer verdensøkonomien og suger ressurser fra Sør til Nord. Det er en enorm konsentrasjon av kapital. Denne kapitalen har sine redskaper i Pengefondet, Verdensbanken og WTO, USA og EU. Kapitalen har også en nasjonal base med den nasjonale staten som sin representant. Administrasjonskomite. Vold, kupp, krig og okkupasjon følger nødvendigvis i kjølvannet av konkurransen mellom kapitalgruppene. De har hele verden som sin arena. Ikke for utveksling av kontakt og utvikling, men som en arena for kamp om ressursene. På bekostning av befolkningene. En brutal kapitalisme som siden slutten av 1880-tallet er blitt kalt imperialisme.

Mange mennesker går ut for å forandre verden - fordi de er nødt. En trenger ikke å lese om imperialismen for å slåss mot den. Men for dem som ønsker å forstå for å forandre, er "imperialisme" et nyttigere begrep enn "globalisering", fordi det mobiliserer det vi veit om maktforholdene i verden i dag. Ta begrepet "imperialisme" i bruk igjen!