Hundre klinkekuler ...

Til innhaldslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Legg hundre klinkekuler etter hverandre. Den første er reint blå. Den siste er helt grønn. Overgangen fra blått til grønt går gradvis over de 98 kulene imellom. Kan du sette fingeren på skillet mellom blått og grønt? Like umulig er det å definere "raser" blant mennesker, sa Morten Falck på et møte i Human-Etisk Forbund 17. september i Oslo.

Morten Falck er journalist i Aftenposten, hvor han skriver om naturvitenskap hver søndag. Han er medlem av AKP og også skribent i AKPs tidsskrift Røde Fane. Møtet hadde tittelen "Menneskeraser finnes ikke".

Menneseraser finnes ikke

Falck forklarte at rasebegrepet ikke gir mening for mennesket som biologisk art. Begrepet kommer da også fra historievitenskapen, hvor det blir utforma på 1700-tallet for å begrunne adelens herredømme. Det er en samfunnsmessig eller politisk konstruksjon. Siden har det søkt seg over i biologien og skapt en uendelighet av teorier for å rettferdiggjøre erobring, undertrykking, utbytting og krig. Men nå slår biologien tilbake. Genetikken avviser begrepet menneskeraser helt kategorisk.

Glidende overganger

Det er umulig å finne flere forskjellige karaktertrekk som skiller ei gruppe av mennesker fra andre grupper. For det første er forskjellene innad i enhver gruppe av mennesker større enn forskjellene mellom gruppene, for det andre finnes det knapt noe ytre kjennetegn som ikke representerer en "glidende overgang", som eksemplet med klinkekulene. Dette kommer av at menneskene til alle tider har vandret og har paret seg med hverandre.

Individuelle forskjeller

Nesten alle genetiske varianter forekommer i alle befolkningsgrupper. Det er større genetiske forskjeller mellom mennesker i Afrika enn mellom afrikanere og folk som bor andre steder. Det kommer av at menneskene har bodd lengre tid i Afrika og hatt bedre tid til å utvikle forskjeller. Men mennesket er en ung art, og forskjellene er små og overflatiske. Det finnes arvelige og godt synlige forskjeller. Mørk eller lys hud, glatt eller krusete hår, blå eller brune øyne, nese- eller skalleform, kort og tett eller lang og slank figur - noe er tilfeldig, noe er tilpasning. I nord, der sola står lavt, trenger vi lys hud for å kunne danne tilstrekkelig A- og D-vitaminer. Men hudfargen henger ikke sammen med andre forskjeller. Og ingen forskjeller i utseende kan knyttes til mentale egenskaper. Rasebegrepet kan ikke løsrives fra sin opprinnelse, som innebærer at ulike raser har ulik verdi. Men genetikken gir ikke noe grunnlag for slike teorier

"Etnisk" tar over rasebegrepet

Begrepet "rase" er nyttig for undertrykkere. For hvis ulikheter i menneskenes situasjon i samfunnet er en følge av arv, nedlagt i biologien, er enhver kamp for å få slutt på ulikheten naturligvis nytteløs. Da er de sosiale forskjellene forutbestemt. Dette kalles determinisme.

Falck kom med en tankevekker til slutt: Det er få som bruker ordet "rase" i dag. Men "etnisk" ser ut til å overta som "objektiv" begrunnelse for sosiale skiller mellom folk. Hva skal vi med sånne begreper? Vi må ta utgangspunkt i likheter og ikke i forskjeller mellom folk, sa Morten Falck.