Hagtvet-debatten:

AKP til rettssak

av Jorun Gulbrandsen

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Den 16. og 17. juli skrev professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet to kronikker i Dagbladet. hvor han bl.a. kom med to påstander som AKP har bedt ham føre sannhetsbevis for eller trekke tilbake. Hvis han ikke gjør det, er AKP villig til å be retten om hjelp. Målet er at det skal stå i Dagbladet på tydelig vis at det ikke var hold i dem.

Påstandene

AKP mener det er mest sannsynlig at vi vinner en eventuell rettssak. Loven er slik at Hagtvet må føre sannhetsbevis. Hagtvet kan ikke dokumentere. Det vet antakelig også advokaten til Hagtvet, Pål Lorentzen som henviser i Aftenposten 8. august til ytringsfriheten. Dommeren vil like fullt kreve sannhetsbevis.

Det er et sterkt engasjementet mot at AKP kan tenke seg å gå rettens vei. Dagbladet, VG, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Aftenposten. Samme oppmerksomhet får ikke alle som klager. I juli sa komiker Tore Ryen i VG og sa at han ville stevne Dagbladet for 4 millioner kroner. De hadde skrevet at han var personlig konkurs, og det mente skadet ham. Ingen har gått på barrikadene for Dagbladets ytringsfrihet i dette tilfellet ...

AKP vil ikke stoppe en debatt

AKPs medlemmer, ledelse og tidligere medlemmer har skrevet både helsider og mindre innlegg i Dagbladet, Klassekampen, Nationen, Dagens Næringsliv, Nordlys, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og flere lokalaviser, vært intervjua i Dagsavisen og radioer, deltatt i Sommeråpent, Dagsrevyen og i radiodebatt, snakka med utallige journalister. Ved to anledninger ville AKP, men ikke Hagtvet, stille til debatt i radio og TV. Hagtvet har ikke svart på ett av spørsmålene han har fått i mange innlegg, han har skrevet ett lite innlegg der han fleiper med AKPs krav, og ett i Ny Tid. "Hagtvet-debatten" er et misvisende ord. "Dagbladkampanja" er bedre.

Skrift, ikke ånd

AKPs og andres innsats i mediene har ført til at en del av dem som har fulgt med, mener at Hagtvet har tapt. De tror ikke på Hagtvet. Debatten har virka, sier de. Rettssak er unødvendig. Ja, hadde det vært så vel. Men de miljøene og menneskene som har fulgt godt med, er ikke mange. Og en mening er en flyktig, åndelig affære, og lite å komme tilbake til når man trenger et bevis på at påstandene ikke var holdbare. Det jo ikke slik at alle maktmennesker nødvendigvis er enig med de klokeste journalistene. Problemer som krever en skriftlig tilbaketrekking fra Hagtvet:

Personlig belastning

Vi er en del mennesker som har fått navn og bilde i de største avisene sammen med påstander om at vi ikke bare dreiv med våpentrening, men også at vi var villige til å drepe familie og venner. Det er kanskje vanskelig å forstå for dem som skjønner at Hagtvets påstander ikke holder, at mange av oss likevel føler oss sterkt ramma. Det er veldig lite hyggelig å gå i butikken, reise med bussen og stå i skolegården på barnebarnets første skoledag når en føler øynene på seg: Der er monsteret som vil drepe familien sin for Den store sakas skyld ... Dette rammer ikke bare de som har vært mest i mediene. I et debattprogram sa en jurist at Hagtvet ikke har nevnt konkrete navn fra 1970-tallet, derfor rammer det ikke så galt. Det er en dårlig bortforklaring. For hvis det var et opptakskrav, et vilkår for å bli medlem, at man skulle si seg villig til å drepe familie og venner, gjelder det alle som ble medlem på 70-tallet! Og alle har navn, adresse, de finnes! Om ikke alle plages like mye av påstandene, gjelder de alle.

Yrkesforbud?

I tillegg til den personlige plaginga er flere av oss redde for yrkesforbud. Arbeidsgivere kan tenke at navnet vårt er knytta til "belastede saker". De behøver ikke tro på det som blir sagt om oss, men de kan frykte at andre gjør det, som kunder. Jeg skriver skolebøker, også andre har jobber hvor tillit er en forutsetning. Vi vil ha et papir som er klipt ut av Dagbladet, der det står at det ikke var hold i de to omtalte påstandene. Det er ikke nok å henvise til at "flere tror ikke på Hagtvet". Det er bare en som kan trekke påstandene tilbake, og det er han som satte dem fram.

Hva skal bli stående?

Påstander om de mest absurde AKPplaner ligger nå på Internettet til evig tid. Dagens fjortiser, som om 6 år studerer historie og statsvitenskap, vil finne disse, mange vil tro på dem. Vi vil at de også skal finne en tekst der det står at Hagtvet ikke kunne føre sannhetsbevis. Teksten kan skrives av retten. Teksten kan også skrives av Hagtvet sjøl. Så blir det ingen rettssak.

Ytringsfriheten

Det er i avisenes økonomiske interesse å slåss for sin egen ubegrensa ytringsfrihet. Jo færre millioner Orkla og Schibsted-aksjonærene må betale ut i millionerstatninger, jo bedre er det for dem. Små aviser kan gå konkurs. Men i tillegg er det en progressiv journalisttradisjon å slåss for ytringsfriheten. På den andre sida har vi tross alt lover som noen ganger kolliderer med ytringsfriheten. Og det er dem som skal forsvare grupper, personer og organisasjoner mot krenkelser. Hvor ens egen grense går, er en avveining som enhver må få ta og har lov til å ta.

AKP dreiv ikke våpentrening

"AKP bad medlemmene avtjene verneplikten," sier noen som også kjenner AKPere som gikk på jakt. Men å drive våpentrening er ikke straffbart. Det tilhører norsk sports- og friluftsliv. I Norge er det ca 1,5 millioner våpen utenom militærets og politiets. Verneplikt er en plikt og ikke et AKP-påfunn. Det er heller ikke jakt og verneplikt det tenkes på når AKP beskyldes for våpentrening! Det tenkes på noe som er forbudt, nemlig å danne grupper av militær karakter med henblikk på å omstyrte den rådende orden i Norge. Dette har ei nokså stor strafferamme. Politiets overvåkingstjeneste (POT, nå PST) har for lengst funnet ut at AKP ikke dreiv med noe slikt. Se Lund-kommisjonens rapport.

AKP imot "væpna kupp"

"AKP mener revolusjonen kan bli voldelig," sier noen. Ja, AKP arbeider for at det store flertallet av det norske folket en gang tar makta i dette landet, erklærer at kapitalismen ikke er et ønska system og begynner å bygge et sosialistisk samfunn. En slik voldsom omveltning er en revolusjonær handling. Vi ønsker det ikke, men vi ser det som absolutt mulig at overklassen vil møte dette med vold, slik de gjorde i Chile for 30 år sida. Derfor sier vi at folk bør være forberedt på å forsvare seg og sitt flertall - også med motvold. Nettopp fordi AKP mener at sosialismen, den revolusjonære omveltninga, ikke kan være mulig uten at det store flertallet gjør den sjøl, har AKP avvist alle tanker om at noen skulle gjøre væpna kupp på vegne av folket. AKP har aldri vært ikke venstreterrorister. Tvert imot, slike tendenser blei aktivt bekjempa (de fantes bl.a. i Tyskland).

AKP mener at demokratiet vil utvides kraftig hvis samfunnet tar over styringa med økonomien, vekk fra de hemmelige styrerommene, at samfunnet styrer økonomien planmessig for å imøtekomme folks behov framfor kapitalens profitt. Det betyr at helt nye premisser legges i bånn. Folket, folk flest, må ta reell makt overstyringa. Les mer om det i programmet til AKP.

At AKPere diskuterte vold, krig, fred, revolusjon. pasifisme, parlamentarisme, er riktig. Vi diskuterte flittig forsvarspolitikk, ulike folks væpna kamp, om overklassen i Norge kom til å bruke vold mot sosialismen som det ble gjort i Chile i 1973, vi skreiv og skriver om det. Men AKP dreiv ikke våpentrening.

"Willing to kill" som opptakskrav?

Tenk på realismen. La oss si at det har vært en gjennomstrømning på 10.000 folk i AKP på 1970-tallet. Hvis medlemmer ble spurt ved innmelding: Innser du at du kan komme til å måtte slå i hjel dine foreldre eller dine venner?

Kjære leser, hvor fort ville den første løpe til vennene sine, foreldre, lærere, avisene, politiet? Etter to sekunder? Fire dager? Tror noen at et slikt vilkår for medlemsskap ville vært mulig å holde skjult i 30 år?

AKP har forsøkt å samle de aller fleste innlegga i "Hagtvet-debatten". Se her.