50 i klassen?

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Stortinget har gjort vedtak om skolen som gjør det billigere for staten å drive skole. Men også billigere for private skoleeiere. Det er fordi viktige kvalitetskrav er fjerna.

1. Det er ikke lenger noen øvre grense for hvor mange elever det kan være i en klasse. Vedtatt av alle partier unntatt AP. Til nå har det vært maks 28 elever på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Dette har vært et viktig forsvar for elevene. Elever over dette tallet har ført til at skolen måtte opprette en ny klasse, med rom, lærere osv.

Klassedelingstallet handler altså om penger. Stortinget sier at de skal tenke på samme måten som før når de gir penger til skolen. Hvorfor skulle de da endre loven? Nei, dette er for å slutte å tenke 28 og 30 så fort de tør. For SV var det et "absolutt krav" om å fjerne klassedelingstallet, slik at skolene får "større pedagogisk og organisatorisk frihet" (se www.sv.no).

2. Det tok 6 år før Stortinget turde ta vekk et viktig tiltak i 1. klasse. Da 6-åringene kom inn i skolen som førsteklassinger i 1997, var det stor motstand. En av grunnene til at flere gav seg, var at Stortinget vedtok at det skulle være en ekstra pedagog i førsteklasser med over 18 elever. Mange visste at det var et lokkemiddel i starten. Stortinget har nå tatt vekk denne ekstra pedagogen.

3. Rektor trenger ikke lenger være pedagog eller ha noen bakgrunn i skolen. Dette er for å få inn økonomer og kommune byråkrater som skal spare penger, ikke lede utvikling av undervisning. Rektor kan også være rektor for flere skoler samtidig.

4. Klassestyreren er fjerna. Til nå har klassestyreren vært ansvarlig for klassen, hatt hovedansvaret for foreldrekontakten og for den enkelte elevens tilpassa opplæring. Klassestyreren koordinerer arbeidet mellom de andre lærerne som har klassen, eventuelt også assistenter og spesiallærere som hjelper elever med spesielle behov. For dette har hun fått litt ekstra. Det koster penger, uha! Nå skal grupper av elever ha en "kontaktlærer".

5. Regjeringa fikk flertall for at det ikke skal være noen grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til skolefritidsordning, og videre at kommunen kan benytte andre til å oppfylle kommunens plikt til å gi tilbud om skolefritidsordning. Areal og bemanning er heller ikke nærmere regulert.

Fra før:

6. Forhandlingsansvaret for lærerne er overført fra staten til kommunene. Det vil ytterligere øke forskjellene mellom elevenes skolehverdag og mellom lønningene til lærerne.

7. "Lov om frittstående skoler", privatskoleloven, er vedtatt. Det er ikke lenger krav om at slike skoler skal ha et spesielt livssyn eller pedagogisk syn for å bli godkjent. Alt er greit. Det er derfor vanskelig å stoppe private skoleprofitører hvis de vil inn med sugerøret sitt i statskassa, enten de er norske eller utenlandske, på grunn av Gats-avtalen. Alle godkjente skoler skal ha samme rett til statsstøtte, noe annet er sjølsagt "diskriminering" ... Det norske Stortinget førte opp skolen som salgsobjekt allerede i 1993.

Altså, med senka krav til kvalitet går offentlige og private skoleinvestorer lysere tider i møte. Det gjør virkelig ikke elevene, foreldrene og lærerne.