Revolusjonært arbeid

av Jorun Gulbrandsen, leder av AKP

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


I dette nummeret av akp.no forteller Ellen Røsjø og Erling Folkvord om samspillet mellom en foreldreaksjon og Rød Valgallianse i kommunestyret. Foreldrene vant en viktig seier. Folkvord sier at målet med arbeidet hans er å bidra til at folk blir så sterke at de en gang hiver det kapitalistiske systemet på skraphaugen hvor det hører hjemme, tar makta og bygger seg et nytt samfunn.

AKP sitt mål er kommunismen. Et klasseløst samfunn der alle folk gir av seg sjøl til samfunnet etter den evnen de har. Der alle får etter behov. Det er folk flest, det store flertallet av arbeidende mennesker over hele landet, som må stå for den veldige omveltninga der kapitalistklassen som styrer i dag, blir fratatt makta, lovene og privilegiene. Det vil være ei revolusjonær handling. Folk vil så lage ny makt og nye lover som tjener dem sjøl. Kapitalismen kan ikke endres grunnleggende ved små reformer bit for bit. Synet på reform/revolusjon skiller sosialistiske bevegelser i alle land. Arbeiderpartiet var et reformistisk arbeiderparti, men har forlengst blitt et parti som leder det kapitalistiske Norge som ethvert annet borgerlig parti. SV er et reformistisk parti, og er nå i ferd med å bli et administrasjonsparti, det også.

Demokrati

Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene er ikke demokratiske styringsorganer. Det er riktignok mulig for folk å vinne enkelte seire. En langvarig og kraftig aksjon kan føre til at gymsalen på en skole blir pussa opp, men premissene for drifta av skolevesenet legges i næringslivets organisasjoner, norske og internasjonale. Vi skal tro at Norge har et folkestyre, og at det ikke finnes andre måter å styre på. De parlamentariske organenes oppgave er dels å være styringsorganer for politikken til bankdireksjonene, næringslivet, EU og WTO, dels å skjule akkurat det! En av AKPs oppgaver er å vise dette.

Kommunestyrearbeid

AKP mener at revolusjonære skal utvikle samspillet mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid slik Folkvord og Røsjø forteller om, - det er slik RV jobber. Revolusjonære i kommunestyrene kan bidra til at aksjoner utafor kan få sine talspersoner og noen ganger vedtak innafor. Kommunestyrer kan noen ganger bli en medspiller i antikrigsarbeidet, slik vi så i vår. Kommunestyrer har også utvikla felles motstand mot den statlige økonomiske politikken og mot angrepa på velferdsstaten. I det hele tatt kan revolusjonære bruke sin plass i kommunestyret til å utvikle allianser på mange nivåer. Både de revolusjonære og mange andre mennesker får erfaringer i systemets begrensninger - slik blir vi sterkere.

AKP stiller ikke til valg sjøl. RV er et parti som har så mye til felles med AKP politisk, at AKP ikke vil splitte opp stemmene ved å stille egne lister. Så AKPere stemmer RV. Mange AKP-medlemmer er medlemmer av RV og deltar i kommunestyrer og fylkesting som representanter for RV.

I en revolusjonsstrategi må arbeid i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget ha sin plass. Det er ikke "mindreverdig" eller "reformistisk", det er revolusjonært, når det jobbes i tråd med de langsiktige måla.