Nasjonal suverenitet

Arne Byrkjeflot, leder LO i Trondheim og styremedlem i Nei til EU

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Kugalskap og munn- og klovsyke er resultatet av fri flyt av dyr over landegrensene. Resultatet av fri flyt av kapital er konkurranse om å holde skatter, lønninger og velferdssystem nede, ellers flagger kapitalen ut.

Da USA, Mexico og Canada gikk sammen i frihandelsavtalen Nafta, mistet 700.000 jobben i USA og lønns- og arbeidsvilkår har forverret seg siden. Subsidiert amerikansk mais flommet inn og knuste det mexikanske landbruket. Nå brukes østutvidelsen i EU til å presse tyske og norske arbeidere med trusler om utflagging, og 8 millioner polske bønder går en ublid skjebne i møte.

EØS-avtalen

Det måtte et vedtak i Stortinget til for å åpne grensene for fri kapitalflyt, det måtte et stortingsvedtak til for å binde oss til EØS-avtalen som lovfester at fri flyt har forrang foran alle andre hensyn. Og fortsatt kan altså Norge verne landbruk og fiske, vi kan føre en sjølstendig pengepolitikk og budsjettpolitikk. Dersom de melder oss inn i EU, står vi kun igjen med en midlertidig rett til å lage våre egne skatter. Men det skal tross alt bare et nytt stortingsvedtak til for å melde oss ut av EØS-avtalen og gjeninnføre kapitalkontroll. Verre er det faktisk ikke.

Motkrefter

Over hele verden er det nå en voldsom motreaksjon mot forsøket på å frata landa muligheten til å styre sjøl mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. De fattige landa ser at de landa som åpnet seg mest, har det verst, slik Argentina falt sammen etter å ha byttet ut valutaen sin med dollar. Det er landa i den tredje verden som nå er den viktigste motstanderen av å oppheve grensene. Kravet er det samme, retten til sjøl å bestemme sin utvikling.

Fagrørsla

Det samme har fagbevegelsen oppdaget. Fagbevegelsen AFL i USA har tatt opp kampen mot forsøket på å utvide det amerikanske frihandelsområde til å omfatte hele det amerikanske kontinent, sammen med fagbevegelsen i de fattige land.

I EU-området er det dessverre ikke slik. Her har Den europeiske faglige samorganisasjonen, også kalt Euro-LO, valgt å samarbeide med EU for å forsøke å få inn en sosial dimensjon og faglige minstestandarder, med støtte fra norsk LO. Dette er et trepartssamarbeid på EUs nåde. Fagbevegelsen har ingen maktmidler, de kan bare be. Og vi ser da også at sjøl de "seire" de har vunnet, fungerer mot sin hensikt. De sa at minststandarder ikke ville få noen virkninger for oss som hadde bedre standarder. Men i praksis blir minstestandardene retningsgivende. Sist, i februar, da Stortinget tilpasset norske overtidsregler til EUs arbeidstidsdirektiv med 48 timers uke som resultat.

Monopolene

Ingenting er viktigere for de store monopolbedriftene og deres stater, USA, EU og Japan, enn å rive ned statenes rett til å beskytte seg, verne sitt landbruk og velferdssystem og bygge opp sin industri. De vil ha retten til å flomme over landegrensene med sin subsidierte og genmanipulerte matvareindustri, de vil ha kontrollen over naturressursene, over olje og vann, de vil ha marked og billig arbeidskraft for sin industri. Det koster å stå opp mot disse, det har Chavez i Venezuela merket. Men det er nå flere og flere land som tør.

Men her i Norge tør de ikke, nå vil EU ta fossekrafta vår ved dømme hjemfallsretten ulovlig. Hjemfallsretten er en genial ordning som sier at vannkrafta bare er til låns, etter 60 år faller den tilbake til staten. De vil ødelegge distriktspolitikken vår ved å dømme den differensierte arbeidsgiveravgifta ulovlig, den som gjør at bedriftene finner det lønnsomt å velge distrikt framfor sentrum. Med noen symbolske protester er regjeringa villig med på ferden. Målet er å komme inn i EU og få være med på å dele byttet.

Tilsynelatende er det som kalles globaliseringa så mektig at det ikke er mulig å stanse. Derfor er det noen som sier at vi må inn i EU for å skape en motvekt, spesielt mot USA. Men EU er ingen løsning, det er en del av problemet. EU ha grunnlovfestet fri flyt over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft og er en forkjemper for fri flyt over hele verden. Bare ved å bevare retten til å bestemme i vårt eget land, kan vi stå sammen med undertrykte over hele verden. Slagordet er nasjonal suverenitet, internasjonal solidaritet.