Nyhetsmeldinger handler mest om menn, også fra Kurdistan. Vi har møtt Elif Tokay, en av lederne i kurdisk kvinnebevegelse. I millionbyen Amed (tyrkisk: Diyarbakir) er over 10.000 med i kvinneavdelinga til Det demokratiske folkepartiet (DEHAP).
- Frigjøring av kvinnene er døra til frigjøring for hele samfunnet, sier Elif Tokay.
- I Tyrkia tok man tidligere utgangspunkt i de gifte kvinnenes situasjon, sier Elif. I DEHAP har vi brutt med dette. En kvinne er undertrykt uansett, av far eller bror. Hun får ikke gå på skole etter en viss alder, får ikke bestemme giftermål, osv. Derfor har DEHAP et allsidig kvinnearbeid som omfatter kvinner fra 5 til 70 år, sier Elif Tokay.
Men det er ikke bare der DEHAP må bryte med det gamle. Tiår med brutte løfter gjør at de fleste i Amed forakter politikere og syns "politikk" er et skittent spill:
- Før var all politikk basert på det mannlige, å herske over folk. DEHAP prøver å skape ny form og struktur på vårt politiske arbeid, bygd på det kvinner står for: Frihet, rettferdighet og omsorg for hverandre.
- Kvinnen er selve nøkkelen for å oppnå demokrati og rettferdighet. Det er det vi tar følgene av. På møter i DEHAP, har vi som kriterium at 35 % av deltakerne skal være kvinner.
Elif arbeider i en befolkning som har levd med krig i nesten 20 år:
- Belastninga for kvinnene er stor, og verst for de som er fordrevet fra landsbyene. Jeg benekter ikke at flukten til byene er vanskelig for mennene også. De har ansvaret for å tjene penger. Det medfører stor skam om de ikke klarer det. Men kvinnene var sterkest knyttet til jorda. Da de ble fordrevet, mista de jorda. I byene, blir de både psykisk og fysisk isolert. Og de skal fortsatt ta seg av barna og alle dagliglivets gjøremål. De snakker bare kurdisk, og det holder ikke i byen. Der snakkes det tyrkisk. Mennene er mest utenfor hjemmet, de har sine egne nettverk og kan lettere klare seg med kurdisk. Ungene lærer etter hvert tyrkisk i skolen.
- Kvinners sjølmordsrate øker her. Det er viktig å vise hvordan kvinners situasjon virkelig er. Kvinnene lever under dobbel okkupasjon og dobbel undertrykking. Vi må tåle det tyrkiske statsapparatets brutalitet. Samtidig holdes vi nede av våre egne menn.
- Utgangspunktet vårt er at kvinnene kan oppnå frihet ved å utvikle seg sjøl fra der de er nå, at vi sammen gjør noe med de daglige problemene vi har nærmest innpå oss. Vi kjemper sammen med menn for frihet, men vi har forstått at frigjøring av kvinnene er døra eller nøkkelen til frigjøring for hele samfunnet.
Elif minner oss om at den tradisjonelle kvinneundertrykkinga fortsatt er der:
- Nylig ble ei kvinne her drept av mannen sin på gata uten at noen av de som så det, grep inn. I Mardin ble ei 12 år gammel jente i fjor solgt og deretter seksuelt misbrukt av rike og velutdannede menn i byen. Skal vi få gjort noe med slike forhold, må vi se det i et mye videre perspektiv enn bare den enkeltes familie. Vi har hørt menn si "hun ville det sjøl", "hun fikk penger for det". Underforstått: Da gjør det ikke noe. Slik snakker en del menn om ei 12 år gammel jente.
- Men vi opprettholder troen på at vi skal lykkes, ved å snakke sammen og ved å skaffe oss nye kunnskaper, avslutter Elif Tokay.
Dobbel okkupasjon. Newroz-festens hovedparole Kvinnen er frihetens hemmelige hage utfordra både den tyrkiske staten og tradisjonell kurdisk mannsmakt.
- Mannsmakta er der fortsatt, men vi både ser og vet at de har mista maska, sier Derya Ince som stiller ut dette bildet i et kultursenter i Amed.