EU - vårt eget lille WTO

av Jorunn Folkvord, leder av Oslo AKP

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Attac har nylig avholdt sitt andre landsmøte, og har gått fra å være i startfasen til å være i gang. En av de sentrale sakene var kampen mot Gats-avtalen og den verdensomspennende frihandelen, men EU er fortsatt et ikke-tema. Kanskje var dette en riktig prioritering nå, men en organisasjon som har lokal råderett som et viktig prinsipp, kan ikke for alltid unngå EU-debatten.

Antiglobaliseringsbevegelsen gjør en stor innsats ved å av sløre de rike landas og de store konsernenes økonomiske makt, som blant annet bruker Verdensbanken og WTO til å styrke sin posisjon, og til å legge premissene for en verdenshandel som tjener de rikeste landa og de rikeste folka. EU er en organisasjon som fungerer grunnleggende på samme måte.

Det store vanntyveriet

Det har lekket ut at EU har lagt fram krav i Gats-forhandlingene om en full privatisering av verdens vannressurser. EU vil ta vannet til de fattige og gjøre det til en handelsvare. Dette virker selvsagt hårreisende på oss, men innenfor den kapitalistiske logikken er dette helt fornuftig. Markedet er best! At EU har en mer omfattende innpakning, kan man lett la seg lure av. Det snakkes om fred, sikkerhet, miljøvern, demokratisering og kvinnefrigjøring, men kjernen forblir den samme - beinhard markedsliberalisme og minst mulige hindringer for kapitalens frie herjinger.

EU rår - også i Norge

Gjennom EØS-avtalen har EU allerede i dag stor innflytelse på norsk politikk. Stortinget var imot at butikkene skulle selge rusbrus. EU dikterte at Norge måtte. Stortinget ville opprette enkelte professorstillinger på universitetene, øremerka for kvinner, EU sa nei, og nei ble det. Nå kan man si at noen flasker rusbrus og en håndfull professorater ikke er så mye å ta på vei for. Ingen kommer til å ta sin død av dette. Nei, sikkert ikke, men privatisering av verdens vannressurser kommer til å koste tusener og kanskje millioner livet. Og det er det samme prinsippet som styrer. EU er like mye tilstede i de små detaljerte eksemplene som i de store verdensomspennende. Frihet til markedet - legg ned nasjonalstaten, det er mantraet som går igjen.

En verden uten grenser

Revolusjonære ser ofte for seg en verden uten grenser mellom land. Vi ser for oss et samfunn der hele verden er med, hvor folk arbeider og samarbeider, flytter og reiser, utnytter naturen på en god måte, ikke for å lage profitt for noen få. Dette gjør at noen tenker at nasjonalstatene i dag er feil, at det beste er å bygge ned grensene så raskt som mulig. Men den verden vi lever i er kapitalistisk. Og kampen blir da en helt annen. Nasjonalstatens makt kan være et viktig forsvar mot en enda grovere utbytting fra den internasjonale storkapitalen, mot Verdensbanken, WTO og EU. Kravet om nasjonal sjølråderett er i dag et progressivt krav som ikke tjener de rikeste, men folk flest.

Bevegelsens sjel

Antiglobaliseringsbevegelsen er i sin sjel anti-EU, og er en politisk ressurs fordi den leverer argumenter mot globale og regionale maktorganisasjoner som hindrer det lokale sjølstyret. I den kommende EU-kampen må også Attac bli med og bruke sitt eget analyseapparat på Europas største regionale maktfaktor og pådriver for aggressiv frihandel - Den europeiske unionen


Steinar Alsos ny leder i Attac

Attac har hatt landsmøte. Den viktigste politiske enkeltsaken for Attac i året som kommer blir kamp mot Gats-avtalen som nå forhandles fram i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Gats-forhandlingene innebærer omfattende liberalisering i handel med tjenester.

www.attac.no