Utvidelsen mot øst:

Større konflikter i Europa

av Per Gunnar Skotåm, forsvarspolitisk talsperson i AKP

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Hva betyr Frankrike og Tyskland sin motstand mot å gi USA blankofullmakt til krig mot Irak? Betyr det at EU kan være en fredsbevarende motvekt mot USAs krigshissing? Eller vil det føre til større konflikter i Europa?

Det handler ikke om fred, men om konflikt. Frankrike og Tysklands krigsmotstand er et ønske om å være sand i maskineriet. De kjemper mot at USA etablerer et totalt makthegemoni over ikke bare EUs fjernområder, men også nærområdene. Det er gunstig for verdens folk om dette lykkes, men noe fredsprosjekt er verken USA eller EU. Tyskland og Frankrikes motstand avspeiler mange av de grunnleggende motsetningene mellom EU og USA som imperialistiske blokker.

EU som et tredje senter

Begrunnelsen for etableringen av EU var å bygge opp et kapitalistisk senter av en tyngde og størrelse som kunne ta opp kampen mot USA og Japan. EUs mål er et indre marked og et unionsprosjektet med felles finans-, utenriks- og forsvarspolitikk. Sammenbruddet av Sovjetunionen og resten av østblokka satte fart i denne prosessen.

Også innenfor Nato-samarbeidet oppsto det ønske fra EU-landenes side om økt grad av sjølstendighet overfor USA. De presset igjennom retten til å kombinere ulike elementer av EU-landenes militære styrker under egen kommando. EU-avtalen Combined Joint Task Forces (CJTF) ble oppretta. På norsk Forente felles oppdragsstyrker.

EU-utvidelsen østover

På slutten av 1990-tallet var det særlig Tyskland som ønsket å utvide Nato med tidligere østblokkland. USA var reservert mot denne strategien. EU framstod som stadig mer sjølstendig, også i Nato-sammenheng. USA så østutvidelsen som et ledd i mer EU-makt på bekostning av USA.

USA har makta

I Kosovo-krigen i 1999 demonstrerte USA for alle sin totale militære overlegenhet, ikke minst for Frankrike og Tyskland. USA viste EUs manglende evne til å mestre større militæroperasjoner. Særlig på det luftstrategiske området blir USAs dominans tydelig. Natos toppmøte i Washington i 1999 vedtok "out of area"-mandatet til Nato. Det er i all hovedsak et redskap for USAs ekspansjon, og samtidig et tiltak rettet mot EU. USA kan gjennom sin militære maktstilling fange sine rivaler i Nato i operasjoner som tjener USAs framrykking.

Utvidelsen østover styrker USA

Etter Nato-toppmøtet la USA ned sin motstand mot utvidelsen østover. USA ser den nå som ønskelig siden det i hovedsak er sammenfall mellom denne utvidelsen og den planlagte utvidelsen av EU. De nye medlemmene og kandidatmedlemmene til Nato og EU søker en USA-vennlig orientering. De ønsker en motvekt mot Russland. De er sterkt skeptisk til en for sterk sentraleuropeisk dominans særlig med erfaringene med Tyskland i det siste århundret.

Både subjektivt og objektivt vil de derfor spille på lag med USA. De vil søke å bremse en utvikling hvor EU blir for uavhengig av USA.

Gjennom militære og politiske tiltak de siste 18 månedene har USA plassert seg slik at de er i ferd med å oppnå full kontroll over verdens vitale oljekilder og andre ressurser. De har gjort det på en måte som vil hindre EUs bestrebelser på det samme. Motstanden fra Frankrike og Tyskland, med støtte fra Russland, mot å gi en blanko-full-makt til USAs krig mot Irak må sees som et uttrykk for dette.

Utvidelsen av EU vil fungere som sand i maskineriet for et unionsprosjekt med supermaktsambisjoner. Det blir et større grunnlag for konflikter i Europa.