Økte klasseskiller mellom barn

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Et godt samfunn for barn tar ansvaret for at alle skal ha det like bra, uavhengig av hvor de bor og hvilken samfunnsklasse de tilhører.

Det lar seg sjølsagt ikke gjennomføre fullt ut i et klassesamfunn. Likevel har det stor betydning for barn flest at det er en gratis, god folkeskole for alle, gratis helsetjeneste, gode boliger, trygge uteområder og økonomisk støtte i form av barnetrygd fra staten. I Norge har en slik tankegang vært nokså rådende.

I dag endres denne linja dramatisk og fort. Det skjer en rask privatisering av levekårene for barn. De vel-stående kjøper et "godt liv" til barna. Klasseskillene mellom barn øker. Barns levekår blir mer prisgitt de tilfeldighetene som har gjort hvem de har fått som foreldre, - "blodets bånd" er blitt viktigere.

Barna som prosjekt

I de siste to-tre årene har vi merket stadig større krav til foreldre. Dette fører til at mange har sine egne barn som prosjektet i sitt liv. De utsletter sine egne behov, kjører barn til aktiviteter hele uka, hele året, helgene. Alt for å sikre barnet en optimal oppvekst som i sin tur skal sikre et vellykket voksenliv. Dagsavisen 7. januar 2003: "I løpet av det siste tiåret har antallet omsorgsreiser, hvor formålet er å følge og hente andre, steget kraftig, viser ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Og den som oftest setter seg bak rattet når ungene eller andre familiemedlemmer trenger skyss, er altså mor."

En karusell

Hva gjør dette med utslitte barn? Det er ikke noe mål å gi de fattige penger, slik at også deres barn skal oppleve samme stress! Hva det gjør med utslitte foreldre, vil kanskje ikke vise seg. Men dyrt er det. Enslige foreldre og andre med dårlig råd har ikke sjanser til å følge med på karusellen, om de ville. Og det er lett å ville det når en stadig får høre at dårlige skoleresultater og narkotikamisbruk skyldes at foreldre bruker for lite tid og ressurser på å følge opp barna.

Kapitalismens behov og middelklassens penger

Det ene opphavet til økte klasseskiller er strukturendringer: Kapitalismens økonomiske behov for å svekke de offentlige, gratis fellesgodene vi får over skatteseddelen, slik at vi i stedet skal betale for tjenestene som varer.

Det andre opphavet er en middelklasse med kjøpekraft. Det er de som vil betale penger når barna deres skal gå på skolen. De vil betale forsikringer mot det meste. Styrking av familieansvaret har altså et klasseinnhold som passer inn og er et resultat av en økonomiske offensiv for at markedet skal bestemme stadig mer. Med økte klasseskiller barn imellom som resultat.