Familiens pris

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Bruder er in. Bladkioskene byr på et mangfold av brudemagasiner. Kirkebryllup med pomp og prakt er på moten.

På ny velger kvinner å ta mannens etternavn når de gifter seg. Hvorfor denne idylliseringa rundt det å stifte familie? Hvorfor akkurat nå?

Kapitalismen sørger ikke for økonomisk trygghet for hver av landets innbyggere. Hvorfor har vi ikke et samfunn som sikrer mat, hus, klær, helsestell, utdanning, økonomisk trygghet og meningsfylt arbeid for hver eneste en av oss, barn som voksne?

Hvorfor framstår familieforsørgelsessystemet nærmest som naturgitt, når det slett ikke er det? Sant nok må kvinner befruktes for å bli gravide, men å bygge et økonomisk system på det enkle faktumet, er en ren konstruksjon. Hvorfor skulle konstruksjonen nettopp bli slik? Svaret er enkelt: Det er en forutsetning for det kapitalistiske samfunnssystemet at vi tror det skal være slik. Fordi:

Innvandrerkvinner får ikke sjølstendig status før de har vært tre år i landet. Går de fra mannen før tre år er gått, er det raskt ut av kongeriket Norge!

I dag bygges velferdsstaten ned. Færre universelle trygderettigheter. Færre kommunalbarnehager. Flere private skoler. Press på offentlige pensjonsordninger. Økende egenandeler. Flere økonomiske byrder legges på familien. Flere omsorgsoppgaver legges på kvinnene. Å skaffe seg bolig på ei kvinnelønn er umulig i pressområdene. Da blir familien viktig å bevare for makthaverne! Pakk den inn i sukkerspinn! Det finnes en bedre retning. Økonomisk sjølstendighet for kvinnene. Offentlig ansvar for samfunnets barn, syke og gamle. Tøm familien for oppgaver som best kan løses i fellesskapet!