Forelska i hen

Samtale med Ingrid Baltzersen

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Ingrid

- Ingrid, hvis du tenker langt inn i framtida, etter tre generasjoner med kommunisme og klasseløst samfunn: Hvem blir vi forelska i?

Vi blir forelska i folk!

- Mener du at de skillene vi har i dag mellom hetero, homo, lesber og bifile, blir uviktige?

Ja. Kjønn og seksualitet er i høy grad tillært. Uten klasse- og kvinneundertrykking vil kvinner og menn være både mye mer like og mye mer forskjellige enn nå. Det individuelle mennesket, uavhengig av kjønn, vil stå tydelig fram. Hvorfor skulle ikke individene og variasjonene bli tydeligere også når det gjelder seksualiteten?

- Hva er din inspirasjon?

Mine egne erfaringer. Og science fiction-litteraturen. Det morsomme med sci-fi er at den leker med hvordan mennesker kan leve annerledes. Det er også det mest spennende med AKPs politikk, synes jeg, at vi tror folk kan forandre seg.

- Hva anbefaler du lekne folk å lese?

Ursula LeGuin. I The left hand of Darkness skal en fyr undersøke en planet der alle er av ett kjønn. I The dispossessed skriver LeGuin om barn som er oppdratt av samfunnet, ikke av familien. Dessuten er Kvinne ved tidens rand av Marge Piercy bra. Der kommer hovedpersonen til et land i framtida der alle er hen, ikke hun og han, og der grupper av mennesker velger å mødre barn sammen, men barna blir ikke født, de lages. Slike bøker vrir på våre vante forestillinger og pirrer fantasien.


Marge Piercy: Kvinne ved tidens rand

Utdrag fra boka

Connie er en mishandlet kvinne som kan gå ut og inn av framtida. Barn blir avlet i vann. I en avler. Grupper på tre voksne må oppriktig velge å mødre et barn - sammen. De hadde funnet ut at så lenge de var biologisk bundet til hverandre, ville de aldri bli likestilt. Menn ville aldri bli menneskeliggjort og utvikle seg til ømme og kjærlige individer. Derfor ble alle mødre.

"Fostrene i avleren svømte og sang for henne [...] De tre mødrene ble rituelt badet i ei badstue, kledd i rødt, ført til avleren i et opptog av familie og venner. En av mødrene var Dveleren, den gamle kvinnen i familien til Luciente med øyne av kullbiter, den andre medmoren var Preriehare, og den tredje var henne. De holdt hverandre i hendene og hun gikk i midten. Draktene var tunge, stive av broderier. På hennes var det duer og egg. Alle bar buketter med seinsommerblomster, asters og floks og hvite liljer med årer av purpur som var store som tallerkner og ga fra seg en tung duft, buketter med ringblom-ster og blomkarse [...] Da de kom fram til avleren, holdt alle seg i bakgrunnen unntatt de tre medmødrene, som gikk inn. De sto under sterilisatoren og hjalp hverandre av med draktene, som de hengte på kroker borte på den ene sida. Nakne gikk de inn i midtkammeret, hvor Barbarossa, føderen, ventet på dem. Han var kledd i sin gule og blå avleruniform. Han omfavnet hver av dem. [...] Nå knelte de alle tre. Den gamle kvinnen kom seg langsomt, men sta, ned på knudrete knær. Barbarossa sto foran dem lik en pater som forretter ved messen. - Ønsker du, Dveleren, at dette barnet skal fødes?

- Jeg, Dveleren, ønsker å mødre dette barnet.

- Ønsker du, Preriehare, at dette barnet skal fødes? Og så:

- Ønsker du, Connie, at dette barnet skal fødes?

Hun svarte lavt: - Ja. Jeg, Connie, ønsker å mødre dette barnet.

Barbarossa snudde seg. Den keitete tenåringsassistenten hun hadde truffet i avleren, trakk barnet ut av en merkelig kanal som åpnet seg og trakk seg sammen, åpnet seg og trakk seg sammen. Barbarossa sto klar for å knytte navlestrengen og holdt den beljende ungen i været, mens den sprellet og vrælte. Ei lita svart jente med skinnende, voksaktig glans i huden.

- Vil du, dveleren, ta dette barn, Selma, å mødre og elske og så la det gå?

Dveleren rakte de gamle svarte armene ut etter barnet, vogget det inn mot seg. - Jeg skal mødre deg, elske deg og la deg gå, Selma.

Præriehare tok imot barnet fra Dveleren. - Jeg skal mødre deg, elske deg og la deg gå, Selma.

Endelig holdt Connie barnet i armene."