Radikale sier nei til EU!

av Eli Berg, leder av Troms Nei til EU og medlem av AKP

Til innholdslista for akp.no nr 1, 2003 ||| Til AKP si heimeside

Aktuelle pekere:
Artikler om EU: 1 ||| 2 ||| 3 |||
Nei til EU ||| Ungdom mot EU ||| Nyttige EU-pekere


Thomas Hylland Eriksen skriver i Klassekampen 11. januar om det "radikale ja", den nye lederen for Europabevegelsen, Wenche Fossen, er medlem av SV, og andelen folk som stemmer SV og sier ja er godt over 40%.

For meg er det en total sjølmotsigelse å kalle seg radikal og samtidig være for medlemskap i EU! Det kan se ut til at mange har glemt hva EU egentlig er, og at ideer om et solidarisk EU og EU som fredsprosjekt og motvekt mot USA ha hatt god grobunn i det siste. Vi har en viktig oppgave i å tilbakevise den slags villfarelser.

Den europeiske union er bygd på de fire friheter: Fri bevegelse av varer, kapital, arbeidskraft og tjenester. Det viktigste for all utvikling i EU er at markedskreftene skal ha fritt spillerom. Nå er det et problem at vi i Norge er knytta til disse frihetene gjennom EØS-avtalen, og at vi dessuten har politikere som fører akkurat den samme politikken. Men dersom en ønsker å kjempe imot en politikk der det er kapitalen og markedskreftene som råder, og det er vel et av grunnprinsippene for folk som i dag kaller seg radikale, så blir det meningsløst å tro at det blir enklere dersom all makt flyttes til Brussel.

Det er lett å forstå at mange synes at paroler om sjølråderett og folkestyre kan virke litt "fjerne", når det kan virke som vi allerede har gitt ifra oss det meste til kapitalkrefter og politikere som er deres lydige tjenere. Men dersom konklusjonen blir at en sier ja til EU, og dermed gjør mulighetene for påvirkning enda mindre, da henger ikke jeg med lenger!

Det hevdes fra en del nyfrelste EU-tilhengere at østutvidelsen, der 10 nye land nå kan få bli med i unionen, er beviset på at EU ikke er en rikmannsklubb, men et freds- og solidaritetsprosjekt. Men er det noen grunn til å tro at EU (les kapitalkreftene) ønsker å få med de nye landa for å drive veldedighet? Det er stilt beinharde krav om tilpassing av økonomien i søkerlanda, og da er det ikke folks velferd som har vært ledetråden. Utvidelsen østover åpner nye markeder, både for dem som vil selge varer og for dem som vil investere og kjøpe opp, og det er det som først og fremst er drivkrafta. I tillegg og ikke mindre viktig, tilgangen til billig arbeidskraft økes.

I dag er kapitalkreftene på offensiven, men å legge seg flat for dem og si ja til EU, er i hvert fall ikke veien å gå!