Er en annen verden mulig?

Imperialisme eller kommunisme!

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP

Til innholdslista for akp.no nr 3, 2002 ||| Til AKP si heimeside

Aktuelle pekere:
Internasjonalt utvalg i AKP ||| Nyheter fra internasjonalt utvalg |||
Boka Empire ||| Bokmeldinger, omtaler, debatt ||| www.globalisering.no


Antonio Negri og Michael Hardt hevder i boka Empire at USA som stat ikke har mer å si enn Indonesia eller Mexico. De mener at eliten i USA er dømt til å samarbeide med det globale toppsjiktet for å ivareta sine interesser.

Nasjonal sjølråderett en saga blott?

Negri og Hardt er representanter for en teori som går ut på at internasjonaliseringa har gjort nasjonalstaten og lokal sjølråderett til et historisk fenomen, som det vil være bakstreversk å slåss for. At enheten i den imperialistiske leiren har kommet for å bli. At det er mulig å påvirke utviklinga av dagens økonomiske, politiske og militære verdenssystem så det blir kvalitativt forskjellig og bedre enn det er i dag. At lobbyister og NGOer har stor påvirkningskraft, det Hardt og Negri kaller «den siviliserte eliten». (NGOer er frivillige organisasjoner som er formelt uavhengige av statene – men som vanligvis er avhengige av statlig pengestøtte.)

Denne teorien underkjenner motsetningene i imperialismen, i motsetning til den analysa Lenin utvikla for knapt hundre år siden. Det er ikke ett harmonisk system som råder, men et konfliktfylt, konkurranseprega system. Ser vi på dagens verden, er den totale dominansen som USA hadde for ti år siden, i ferd med å bli noe som USA-borgerskapet må slåss om på nytt, og de bruker nettopp sin statsmakt for å få andre land til å lystre: Økonomiske sanksjoner, trusler om militær vold og opprettelse av militære baser i stadig flere områder i verden.

Skjønnmaling av kapitalismen

Sovjetunionens sammenbrudd svekka landets imperialistiske styrke. Dette sammen med Kinas inntog i verdenskapitalismen gav næring til analyser og teorier som forskjønner kapitalismen. Også folk som tidligere forfekta en marxistisk verdensanskuelse, spør om det kanskje er slik at kapitalismen vil vokse seg bort fra imperialismen. Kan kapitalismen bli kvitt de imperialistiske trekka, er det slik at en menneskevennlig markedsøkonomi er mulig? Vil en kunne styre kapitalismen til endring uten at det er nødvendig å stille opp sosialisme og kommunisme som forutsetninger?

Disse problemstillingene er sentrale når den nye antiglobaliseringsbevegelsen skal velge strategi. Svarene en gir, bestemmer analysene av verden i dag og hvilke krav og aksjonsformer en mener er viktigst i den økonomiske og politiske kampen. De har også betydning for om en mener dagens samfunnssystem kan endres gjennom reformer, eller om det trengs en revolusjonær omvelting og en helt ny måte å organisere produksjonen og samfunnslivet ellers på.

Globalisering

Globalisering er blitt det nye moteordet, og det framstilles som om dette er noe spesielt ved verden det siste tiåret. Men indianerne har vært utsatt for globalisering i 500 år, og den har i sannhet vært et mareritt for dem. Kontakten med europeerne kunne vært en berikelse også for dem, dersom det samfunnssystemet denne globaliseringa skjedde innenfor, ikke hadde vært et klassesamfunn.

Sterk vekst i vare- og kapitaleksport, markedsliberalisme og internasjonalisering prega også kapitalismen for et drøyt hundreår siden. Den gikk da over i sitt imperialistiske stadium, noe som førte til forsterka utbytting og til at den krigen som kom, ble en verdenskrig.

På samme måte gjør dagens nye glansperiode for markedsliberalisme og for USAs dominerende rolle at internasjonaliseringa igjen skyter fart. Igjen akselererer utbyttinga. Samtidig kommer folk i verden nærmere hverandre og kan ta i bruk noen av de godene som den nye teknologiske revolusjonen skaffer. Både dagens og de historiske erfaringene viser at det er sjølve samfunnssystemet som fører til at globaliseringa skjerper utbyttinga og øker faren for krig og miljøødeleggelser. Derfor er det maktpåliggende at vi kan stake ut en strategi for hvordan vi kan få en samfunnsform som gjør at flertallet kan få glede og nytte av nye teknologiske revolusjoner og økte muligheter for kontakt verden over.

Susan George

Analysene som hevder at det i dag er de store transnasjonale selskapene som egentlig styrer verden, gir også illusjoner om at en kan reformere imperialismen. Statsmaktene bak selskapa/kartellene nedtones. Det snakkes om «den kartellstyrte globaliseringa». Nestlederen i fransk Attac, Susan George, har vært en av hovedteoretikerne for denne retningen. Følgene av en slik analyse blir også at en ser det som mindre viktig å slåss mot de statlige uttrykka for borgerskapets makt. Det fører bl.a. til en nedprioritering av kampen mot sjølve EU-systemet. Ser vi på dagens verden, enten det gjelder på globalt eller europeisk plan, blir det imidlertid tydeligere og tydeligere at en verdensstat er uforenlig med hvordan kapitalismen fungerer. Og at et Europas forente stater under kapitalismen er enten umulig eller reaksjonært, som Lenin påpekte allerede i 1915. Det er undertrykking og rivalisering som er hovedtrekket.

Enhet og samarbeid mellom imperialiststatene og klassesamarbeid mellom arbeidere og borgerskap er midlertidig og underordna. Det er bare en kommunistisk verdensorden som kan skape fred og gjensidig samarbeid mellom folk i alle verdenshjørner. Imperialismen fører uvegerlig til ødeleggende kriger og er en trussel om å utslette livsgrunnlaget på jorda.

En annen verden er ikke mulig så lenge imperialismen består!