"Stopp AP"-indeksside | AKPs hjemmeside
Trykt i Klassekampen 6. september 2000
«I generalforsamling 20. juni 2000 ble aksjekapitalen vedtatt forhøyet fra NOK 7.100.000 til NOK 69.532.000 ved overføring fra fond. Samtidig ble aksjekapitalen besluttet nedsatt fra NOK 69.532.000 til NOK 100.000. Nedsettelsesbeløpet skal anvendes til tilbakebetaling til aksjeeierne (69.432.000).»
Dette stod å lese i en annonse i Aftenposten 18. juli i år. Offentlige kunngjøringer i avisene er ikke det som normalt fenger den helt store interessen. Men la oss vie dette litt kryptiske budskapet litt større oppmerksomhet. I Karnov kommenterte lovsamling (skatteloven) heter det: «Nedskriving på aksjekapital beskattes som utbytte hvis aksjekapitalen som nedskrives, ikke er basert på innbetalinger fra aksjonærene. For innenlandske aksjonærer blir også disse utbytteutbetalinger reelt skattefrie på grunn av godtgjørelsesmetoden.»
Over år har dette selskapet tydeligvis benyttet seg av retten til å sette av penger på ulike bedriftsinterne fond. Regnskapsloven gir detaljerte regler for dette. Det beregnes ikke skatt av fondene fordi avsetningene gjøres før skatten beregnes i selskapet. Dette er kanskje ikke urimelig dersom disse pengene er ment som en sikkerhet for firmaet i framtida. Men så er altså den norske lovgivinga slik at aksjonærene etter noen år kan overføre disse fondsmidlene til aksjekapital, og så, i neste sekund (samme generalforsamling) sette ned aksjekapitalen igjen til det beløpet de mener er passende, og utbetale resten skattefritt til seg sjøl. I klartekst betyr dette at aksjonærene i dette firmaet har beriket seg med 69,4 millioner skattefrie kroner på et øyeblikk.
Samme dag var det ytterligere 13 tilsvarende annonser i Aftenposten. Denne ene dagen blei det dermed bekjentgjort fra Brønnøysundregistrene at over 292 millioner var betalt ut skattefritt til aksjonærene. I tillegg har kanskje de samme generalforsamlingene beslutta å betale utbytte på aksjene (som også er skattefritt), men dette er de ikke pliktig å annonsere. Du vil rett som det er finne tilsvarende annonser i Aftenposten og i lokalavisene rundt om i landet.
I flere år har det vært retta oppmerksomhet mot at aksjeutbytte er skattefritt for aksjonærene. Ordninga blei innført ved skattereformen tidlig på 90-tallet. Erling Folkvord gjorde som stortingsrepresentant for Rød Valgallianse en stor innsats for å få fram det groteske innholdet i denne delen av skattelovgivinga i Norge. I den seinere tida har stadig flere slutta seg til kravet vårt om at det må innføres skatt på utbetalt utbytte. LO-lederen gjorde det i sommer og seinere har blant annet Senterpartiets landsstyre og avisa Nordlys på lederplass gjort det samme. Men Stoltenberg og Schjøtt-Pedersen står fortsatt fast på at aksjeeiere i Norge skal slippe å betale skatt for mange titalls milliarder kroner hvert år.
I 90/91 var SelmerSande-konsernet nesten konkurs. Norges største entreprenørfirma bokførte et regnskapsmessig underskudd på en milliard kroner, men virksomheten ble videreført. De største eierne var DnB og Kreditkassen. I følge skatteloven kan underskuddet så framføres i 10 år, eller inntil Selmer hadde bokført et overskudd på om lag en milliard kroner før selskapet trengte å betale skatt igjen. Imidlertid har selskapet betalt utbytte til aksjonærene fra første stund, til sammen mange titalls millioner kroner. Og selvsagt er dette skattefritt. I dette tilfellet får aksjonærene til og med godskrevet en skatt i likninga si som ikke en gang selskapet har betalt! Nok et eksempel ved skattelovgivinga som viser hvordan aksjeeierne blir tilgodesett.
Historisk har skattlegging vært en hovedmetode for å finansiere makthavernes ve og vel. Omfanget og måten det har skjedd på har sjølsagt variert sterk ut fra samfunnsforhold og historisk epoke. Men skatt kan også være en viktig måte for å finansiere samfunnsmessige fellesoppgaver på en solidarisk måte. Hvem som skattlegges, skattenivå og hva skatten brukes til er bestemt av klasseforholda i samfunnet. I vår tid opplever vi i tillegg også at internasjonale tendenser i sterk grad påvirker skattlegginga i de enkelte landa. Det er et særlig sterkt påtrykk for at kapitalbeskatninga må ned (ellers truer aksje- og kapitaleierne med å rømme ut av landet slik at alt vil gå ad undas). Dette skjer på tross av at eksemplene over viser at aksjeeierne slett ikke har det så aller verst her i Norge, for å si det mildt!
"Stopp AP"-indeksside | AKPs hjemmeside