Arbeidernes kommunistparti - vedtak frå landsmøtet 1997

Lund-kommisjonen og overvåking

[Oversikt over landsmøtevedtaka]

Lund-kommisjonen har avdekket en hel del som AKP har visst og påstått lenge. Den har også avdekket en del vi ikke visste, særlig omfanget av overvåkingen. Den har av naturlige grunner ikke avdekket, eller sagt noe om hva overvåking i sin kjerne virkelig er - et av den herskende klassens redskaper for å kontrollere revolusjonær og opposisjonell motstand mot systemet, forhindre denne motstanden i å utvikle seg til opprør mot systemet, i siste instans for å kunne internere revolusjonære og opposisjonelle.

Når de herskende snakker varmt om nasjonens sikkerhet for å forsvare nødvendigheten av overvåking, er det falske toner. Overvåkingstjenesten i Norge ble formelt opprettet i 1937, med DNA i regjeringsposisjon. Det fikk den tyske okkupantmakta stor glede av. Politiets sentrale arkiv ble riktignok tilintetgjort, men lokalt ble store deler av arkivene overført til nazistene. En betydelig del av politiets personell gikk i deres tjeneste. Redselen for revolusjon har gjennom historia overskygget redselen for okkupasjon.

Etter krigen har politisk overvåking bare økt i styrke og omfang. Hver gang det har blitt avslørt overgrep har det med vekslende hell blitt benektet. Propagandaen har konsentrert seg om faren for rikets sikkerhet, og om å stemple kommunister som potensielle kuppmakere og femtekolonnister. Virkeligheten har vært en helt annen. Med DNA i en sentral rolle, har overvåkinga konsentrert seg om å skaffe seg materiale om alle mulige alternative, opposisjonelle, opprørske eller revolusjonære bevegelser i Norge. I mange tilfeller har det i sin tur blitt brukt til regelrett trakassering av folk, eksempelvis utestenging fra arbeid. Den løgnaktige stemplingen av revolusjonære som kuppmakere, terrorister og femtekolonnister er bevisst og helt nødvendig for å legitimere overvåkinga.

Ingen skal få oss til å tro at alt er avdekket. Propagandaen etter Lund-kommisjonen tar blant annet sikte på å få folk til å tro at vi har fått alt på bordet, og at det er noe som først og fremst er et historisk kapittel, og at det er overivrige enkeltsjeler som har begåttt ovetramp. Håkon Lie, Asbjørn Bryhn og andre skal ha fordømmelse som fortjent, men det må ikke bli en lynavleder som trekker oppmerksomheten vekk fra at de var systemets, den herskende klassens tro tjenere.

Ingen skal heller få oss til å tro at det verste er over, eller at vi nå skal få en overvåkingstjeneste under såkalt tilfredsstillende demokratisk kontroll. All propaganda er innrettet på at folk skal tro det, men bedrageriet fortsetter. I virkeligheten står vi i fare for at det kommer utvidete mandater og muligheter for overvåking. Innstillinger ligger på bordet som foreslår uvidet adgang til rom- og telefonavlytting, og en friere tolking av dette finurlige begrepet rikets sikkerhet. Blir dette tatt til følge, og lykkes regjeringa og dens allierte i å knytte Norge til Schengen, har vi i stedet fått det verre: Utvidet adgang til overvåking, utstrakt bruk av moderne teknologi på tvers av landgrensene, mindre muligheter for kontroll. Vi tror ikke vi går Orwells 1984 en høy gang når vi antyder at passfri adgang mellom Schengen-landene kan bety større kontroll i hvert enkelt land. Slik det er nå er folk med annen hudfarge enn hvit nærmest tvunget til å gå med identitetsbevis på seg. "Det er skapt et fiendebilde som betyr at innvandrere og flyktninger stemples som potensielle terrorister som må overvåkes. Opplysninger om dem byttes med andre lands etterretningstjenester, som for eksempel Tyrkia og Israel. Schengensystemet bygger på dette fiendebildet, og vil utvide og forsterke overvåkinga av innvandrere og flyktninger - og av revolusjonære og andre opposisjonelle.

Den herskende klassen vil fortsette å overvåke opposisjon mot systemet. Sterke krefter prøver også å få AKP, nærmere bestemt det revolusjonære programmet, erklært ulovlig. Slike framstøt må avvises. Det vil være en innsnevring av ytrings- og organisasjonsfriheten som vil få konsekvenser for folk og organisasjoner langt utenfor et parti som AKP. Å propagandere for, og arbeide for en revolusjonær omveltning i det norske samfunnet, som overfører makta fra de få til de mange, er ikke ulovlig, og det innebærer ikke forberedelser til kupp. Det er tvertimot en demokratisk bevegelse.

Vi vil fortsette å avsløre overvåking, vi vil fortsette å kreve den demokratiske retten til innsyn i overvåkingsmappene, vi vil fortsette å kreve at POT nedlegges. POT er et meningspoliti. Vi vil kjempe for disse kravene, vel vitende om vi vi kjemper mot et for herskerklassen viktig undertrykkingsredskap.

Til toppen