19. september 2003 (Klassekampen)

Jorun Gulbrandsen
er leder i AKP

Revvolusjon er mye verre enn revolusjon!

Diskusjonen mellom Harald Støren og Knut Johansen her i Klassekampen om språk har inspirert meg til å komme med denne lille fortellinga om den sjokkerende virkninga av trykket på første stavelse. I de siste åtte ukene har jeg mer enn en gang diskutert dialekter med journalister.

I vinter overhørte jeg Asgeir Bell mens han snakka i telefonen med en journalist. Bell er rogalending, nestleder i AKP og kommunestyremedlem for RV i Sandnes. Samtalen handla om bevaring av Plassatjern hvor det er særs mange amfibier. Noen fugler er det også innimellom, forstod jeg, for Bell sa at det kan være "møje foggel i kjødnå". Jeg ble nysgjerrig og spurte om han ble sitert skriftlig på dialekt hvis journalisten ellers skreiv på bokmål eller nynorsk? Svaret var nei, aldri. Skriftlig ville det stå "mye fugl i tjernet".

Omtrent på samme tid blei jeg kort og hyggelig intervjua i Aftenposten i forbindelse med AKPs 30-årsjubileum. Da skjedde det noe merkelig. Jeg ble forsøkt sitert med lydskrift. Det er ikke alle forunt! Det er ikke lett å skrive dialekt, journalisten Sturle Scholz Nærø gjorde sikkert så godt han kunne. "Vi er en liten orrganissasjon, men med mye akktivitet." Ellers sa jeg ord som staggnasjon, revv'lusjon, sysstemet, barrbari, febbruar, kappitalistisk, disskusjoner.

Suffe-språk, ikke sant? Sosiolekt? Men jeg må skuffe: Det er nok heller midt-østlandsk, som er fagtermen for bl.a. dialektene på Ringerike, Romerike, distriktet rundt indre Oslofjord og Oslo.

En person som er oppvokst i Nittedal og øst i Oslo, som jeg, snakker altså sannsynligvis midt-østlandsk Når andre sier banaan, sier vi bannan. Vi sier buttikk, beina og greina. Vi har kløyvd infinitiv: Å eta, men å spise, å komma, men å kjøre, å lesa, men å skrive. Det kommer av seg sjøl uten at en tenker over det. Vi sier ælj i stedet for elg. "Jæ kunke komma" i stedet for "jeg kunne ikke komme". Alle gutta i stedet for alle guttene. Vi sier til og med "jeg har ikke finni katta, for hu har liggi i soffan og sovi". Dette er dialekt. Det er ikke noe tull kommunister har finni på for å leke fattige.

Mange av oss har hørt at den er stygg, ukorrekt, og at de i hvert fall ikke må snakke slik på et fint sted. Midt-østlandsk (og ofte også østfolding) virker overraskende i radio og tv og for ørene til mange danna journalister. Det skyldes at disse dialektene er skjøvet ut av mediene, eller rettere sagt, de har aldri kommi inn. Derfor er det slik at de eneste gangene østkantdialekta blir brukt i NRK og på teater, er når de skal spille full mann i revy. Revvy. Eller bande. Olsenbanden. Eller Fleksnes og mora, enkle og folkelige, likevel med gullkorn. Raymond fra Østfold er en enkel mann, her kan vi ikke vente mye, men han stiller de dumme spørsmålene sine på en måte som gjør at vi skal skjønne at han egentlig er en luring, noe en ikke skulle tro av en mann i arbeidstøy, og derfor må vi overraska ty til latteren. I bunn og grunn er dette er klassespørsmål. Overklassen definerer hva som er akseptabelt.

Men noen av oss insisterer på å bruke dialekt også der det er fine mennesker til stede. Som i fjernsyn eller radio - eller når vi blir intervjua av journalister. Jeg har mer enn en gang truffet folk på gata som har sagt til meg at jeg ikke må snakke "sånn" på tv. De mener bannan og buttikk. Jeg sier, du snakker jo sånn sjøl! De svarer, ja, men det går ikke an å snakke sånn på teven!!! Slik fornekter arbeiderklassen seg sjøl.

I m-l-bevegelsen på 1960- og 70-tallet blei dette tatt opp. Vi (og andre dialektforkjempere) insisterte på å bruke dialektene våre overalt. SUF (forløperen til AKP) var i starten dominert av folk fra Oslos østkant. Og de aller fleste i det miljøet kom fra alminnelige arbeiderfamilier, så vi snobba ikke nedover. Vi bare nekta å snobbe oppover.

Jeg ser slett ikke bort fra at en og annen vestkant-SUFer syntes det var kulere å snakke østkant enn vestkant. Hva er galt med det, i tilfelle? Hvem har bestemt at det er galere, enn om forandringa går andre veien? Hvorfor er det fint og verdig å gå fra øst til vest, men latterlig og mistenkelig å gå fra vest til øst?

På grunn av kampen dialekt- og nynorskforkjemperne har ført, er det blitt lettere å bruke dialekt. I NRK er det lov. Det er avisene som henger etter nå. Jeg har snakka med utallige journalister som lurer på hvorfor jeg sier bannan og ikke banaan. Fordi det er dialekta mi, svarer jeg. Det har flere virkelig vanskelig for å tru. Og når trykk på første stavelse fører til at revolusjon blir revvolusjon, forsterker trykket fremmedheten av begrepet revolusjon. En revolusjon innen dataverdenen tyder på framskritt og lykke, mens revvolusjon i samfunnet forbindes med gru og vold. Revolusjon går nok penere for seg enn revvolusjon. Det vulgære trykket på første stavelse må ha en fantastisk virkning.

Språklig mangfold i radio og TV, der dialekter brukes flittig og der folk med ulike morsmål snakker, sjøl om det er gebrokkent, fremmer sjøltillit og frimodighet. Folk flest bruker ikke mediene, de forbruker dem som konsumenter. Jeg tror det handler om at en sjøl ikke synes en har noe der å gjøre, sjøl om mange har svært mye de gjerne skulle ha sagt. Ytringsfriheten begrenses av så mye, et av hindrene er den undertrykkinga som de undertrykte har bruker mot seg sjøl: "Jeg snakker feil. Jeg kan ikke snakke. Det høres så dumt ut." AKPs "bøllekurs" for kvinner ble finni opp for å vise kvinner at de kan snakke.

Skolen burde ha mye mer snakketrening - fra første til trettende klasse - med utgangspunkt i elevenes eget talemål. Det ville være ei demokratisk velgjerning.

For min del er jeg veldig travel med den ubestemte artikkelen ei. Som skolebokskriver må jeg forhandle og slåss, forhandle og slåss, for hvert eneste ei som skal stå på trykk. For noen forsøker nemlig å utrydde hunkjønnet. Klassekampen er ikke noe unntak. Der er det "en dame - damen".

Ja, det er mye stygt å se. Både revvolusjon og kvinnfolk. "Det er mangt stygt i sjøen," sa mannen, han såg kona sumde.

Flere tekster | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside