Innhold forsvarsdebatt | Til AKP si heimeside

Hva trenger vi forsvaret til nå?

av Erling Folkvord

Artikkelen er trykt i heftet Aldri mer 1940?

I 186 år hadde Norge en offisiell hovedstrategi for forsvaret som gikk ut på å forsvare egen suverenitet. Nå er den epoken slutt. Forsvarsstudie 2000 som ble lagt fram før sommeren er en forberedelse til en vervet hær som skal være samkjørt med yrkessoldater fra EU og Nato.

Over en 20-årsperiode skal 514 milliarder kroner brukes for å skreddersy hær, marine og flyvåpen til innsats hvor som helst, sammen med de som fortsatt kalles våre allierte. Dette er den største forsvarsomlegginga siden Kongeriket Norge fikk eget forsvar i 1814.

Vil du lese mer kan du finne Forsvarssjefens 30-siders sammenfatning på nettet: http://www.fo.mil.no/sentralstab/fs2000/rapport/

Tidligere var det invasjonsforsvaret av eget land som var den dimensjonerende oppgava for forsvarsorganisasjonen. Satsinga på internasjonale oppgaver blir den dimensjonerende oppgava i framtida. Norge skal ha et mindre, men mer profesjonalisert forsvar som kan drive krisehåndtering sammen med allierte både heime og ute. Oversatt til hverdagsnorsk betyr dette at Norge i mindre grad blir i stand til å hevde sin nasjonale suverenitet militært. Landet blir i større grad avhengig av allierte forsterkninger.

Mange på venstresida sier at dette er utslag av norsk imperialisme. Men hva er så forsvarssjefens begrunnelse for ei forsvarsomlegging som står i direkte motsetning til Grunnlovens ord om nasjonalt forsvar og et forsvar med vernepliktige som et nødvendig demokratisk element? Forsvarssjefens todelte begrunnelse er i alle fall ærlig. For det første er det strammere økonomiske kår. Det andre er "en høyere ambisjon med hensyn til internasjonale oppdrag".

10 år etter Murens fall har vestlig kapital ekspansjonsmuligheter. Stikkordene i EU er Balkan og den eurasiatiske korridoren helt østover til Kinas vestgrense. Her kommer EU til å rivalisere med USA om kontroll for å sikre sin egen rolle som framtidig supermakt.

Fra allmenn verneplikt til verva hær

Dette er omgivelsene og bakteppet for forsvarsomlegginga som Stortinget skal vedta denne høsten. I den neste langtidsmeldinga om forsvaret står det bare igjen å få noen detaljer på plass. Før hadde vi invasjonsforsvar pluss en Telemarksbataljon eller to, og noen andre bidrag til Natos utrykningsstyrke. Nå skal det bli internasjonale, proffe styrker til vanns, til lands og i lufta som i tillegg skal ta vare på suvereniteten, men da i samarbeid med våre allierte.

Dette betyr at den alminnelige verneplikten har opphørt. Det skjedde da Stortinget i fjor vedtok at fra år 2000 kan man velge militær eller sivil verneplikt.. Der røyk en snart 200-årig tradisjon, under øredøvende medietaushet. Ifølge regjeringas forsvarspolitiske utvalg blir følgen at vi får en modell med kortere militær verneplikt for de fleste, og etablering av elitestyrker i inn- og utland. På litt sikt blir det enda færre. Antallet selvstendige bataljoner halveres. Man må velge hvilken del av landet som skal ofres først. Skal norske soldater forsvare Nord-Norge, mens de allierte tar seg av Sør-Norge som har 75 prosent av befolkningen? Har vi i det hele tatt ressurser til å forsvare Nord-Norge?

Da Grunnloven i sin tid slo fast verneplikten, bygde det på Napoleons hærordning som hadde gitt suksess i forsvaret av Frankrike, i en rettferdig krig for suvereniteten. Utsendingene på Eidsvold ville innskrenke kongemakta. Verneplikt gjorde det vanskeligere for Kongen å bruke hæren mot dem som ville utvikle folkesuverenitetsprinsippet i Norge. Seinere har verneplikta vært et bolverk mot militæret som en stat i staten.

Rekrutteringa til de profesjonelle, verva styrkene blir frivillig. Tjenestetida blir lenger enn for de som tar rekruttskolen og går over i HV. Strategene bak Forsvarsstudie 2000 ønsker å opprettholde en viss dimensjonering av Hæren for å sikre tilstrekkelig rekruttering til elitestyrkene. De stoler ikke på at reklametriks og media er nok til å få tilstrekkelig mange unggutter til å velge ei farefull framtid som internasjonal yrkessoldat. De ønsker en tre måneders periode med intens påvirkning på brakka for å sikre tilstrekkelig antall rekrutter til internasjonal krigføring. Dette kommer til å bli vanskeligere etterhvert som internasjonale oppdrag nødvendigvis betyr at økende antall unggutter kommer heim som krigsinvalider eller i trekister.

Fra nasjonal hær til bataljon i EU-hæren

Rett etter folkeavstemminga i 1994 gjorde Stortinget et vedtak som åpnet for norsk deltakelse i angrepskrig mot andre stater. Nå fjernes Norges militære evne til å handheve den suvereniteten som flertallet i to folkeavstemninger har stemt for å opprettholde. Et folk som ikke kan forsvare suvereniteten sin med militære midler hvis det trengs, kan i en krise bare stole på papirtraktater og imperialismens velvilje. At Norges forsvar raskt omdannes til å være en del av EUs hær, og samtidig mer eller mindre en del av Nato, er noe langt mer enn det forsvarssjefen kaller "høyere ambisjoner" internasjonalt. Det er spørsmål om Norge i det hele tatt skal ha militær evne til å handheve egen suverenitet.

Forsvaret kan bli mer effektivt

Krig er ikke bare, eller i hovedsak høyteknologi med kirurgisk presisjon, slik CNN kan gi inntrykk av. Hvis det var det, ville Russlands uløste problemer i Tsjetsjenia og Israels problemer med Hizbollah blitt ganske uforklarlige. Både før krigsutbruddet i 1914 og i 1939 ble det hevdet at en krig ville være unnagjort på tre måneder fordi våpensystemene nå var så effektive. Det gikk annerledes. En angrepsstyrke som er høyteknologisk overlegen kan nok både bombe og raskt gå inn i et område. Men de får vansker med å komme ut igjen hvis forsvarerne er innstilt på en langvarig krig. Et nasjonalt basert forsvar, med motiverte og godt skolerte soldater med variert yrkeserfaring og god kjennskap til eget klima og natur vil alltid være en formidabel motstander for en inntrenger. En slik hær, som har moderne, mobile våpen vil alltid gjøre en okkupasjon til et svært kostbart prosjekt med usikre kalkyler.

Vi trenger nå en debatt om hvordan det norske forsvaret kan settes bedre i stand til å løse sin primære oppgave, forsvar av Norges suverenitet. Det er ikke bare en fagmilitær debatt. Dette henger også sammen med hvor vi skal ha bosetting, sysselsetting og industri.

Forsvarsstudie 2000 varsler en endring av forsvarsstrategien. Det tar tid. Men når den nye kursen først er staka ut og har fått satt seg over en fem eller tiårs periode, blir det vanskeligere å vende tilbake til et suverenitetsforsvar. Hvor er vi om ti, tjue eller tretti år? Har Russland da kommet seg på beina igjen? Kanskje vi da har fire rivaliserende stormakter, USA, EU, Russland og Kina?

Vi trenger å skape en front for å kjempe mot omlegginga av forsvarsstrategien og for å beholde et norsk forsvar basert på alminnelig verneplikt under nasjonal kontroll. Der vil det være plass for offiserer som vil ha et nasjonalt forsvar, EU-motstandere, antiimperialister, mødre og fedre som ikke vil ha sønnene hjem fra fremmed krigsinnsats i en boks. Det vil være plass til Nato-motstandere, motstandsfolk fra siste krig og mange flere. Debatten om dette får også stor betydning for den kommende EU-kampen.

 


Til AKP si heimeside

Innhold forsvarsdebatt | Til AKP si heimeside