AKP-arkivet

EU og venstresiden

av Daniel Ducrocq, leder Bergen Nei til EU

Klassekampen november 2002


Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Arild Rønsen er fast spaltist i Klassekampen. Torsdag 31. oktober skrev han en artikkel om Europa-spørsmålet og venstresiden under tittel "Ja til det nye EU?". Egentlig kunne Rønsen ha sløyfet spørsmålstegnet, men dette er ikke det viktigste. Det viktigste er flere feilaktige påstander om både EU og venstresiden.

Med utgangspunkt i EUs utvidelse østover skriver Rønsen at "det EU som nå formes, er et ganske annet enn det vi sa nei til både i 1972 og 1994". Dette er feil. Selvfølgelig vil et utvidet EU se annerledes ut: flere bønder, flere språk, større marked osv. Men det grunnlegende i EU er uforandret siden 25. mars 1957: det er fortsatt Roma-traktaten og de fire friheter som ligger til grunn. "Å opprette et indre marked ved å fjerne hindringer for det frie varebytte og den frie bevegelighet for personer, tjenester og kapital mellom medlemsstatene" (artikkel 3c) gjelder fortsatt - og det er nettopp det vi sa nei til i 1972 og i 1994.

Senere i artikkelen skriver Rønsen at det er flere relativt fattige land som innlemmes "i det gode selskap" (sic). "Betyr ikke dette noe for en venstreside som burde være opptatt av å dele godene, også utenfor landets grenser?" spør Rønsen. Feil igjen. For det første er begrepet "dele godene" et harmløst sosialdemokratisk begrep som selv paven kan slutte seg til. En betydelig del av venstresiden er ikke sosialdemokratisk og har mer på dagsorden enn akkurat å "dele godene". For det andre er ikke innlemmelsen av østeuropeiske land resultatet av et solidaritetsanfall fra Brussel. EU er ikke snill, Arild Rønsen! "EU tar sikte på å bli verdens ledende økonomi i verden innen 2010," erklærte en talsmann for kommisjonen høsten 2001. I klartekst: EU tar opp konkurransen med USA om å dominere verdensmarkedet. I denne strategien er utvidelsen østover en nødvendighet for europeisk storkapital: tilgang på råvarer, større markeder og ikke minst billig arbeidskraft.

I sin iver etter å beskrive Den europeiske unionen som et solidaritetsprosjekt nevner Rønsen den økonomiske utviklingen på Irland. Det er riktig at både Irland og Portugal har trukket til seg kapital, nettopp fordi de to landene var preget av relativ fattigdom og reell høy arbeidsledighet. Denne "prosessen" fortsetter forresten i våre dager: dekkfabrikanten Continental varslet i januar i år at produksjonen vil bli flyttet fra Gislaved i Sverige til Portugal. Skulle Polen og flere land i Øst- og Sentral-Europa bli EU-medlem vil vi oppleve mange liknende historier. Vi må regne med en intens flytting av agro-og industrikapital fra Vest-Europa til de nye medlemslandene hvor arbeidskraften er billigere. Er dette en måte å "dele godene" som bør friste venstresiden?

Apropos venstresiden. "EU får til saker og ting som begeistrer venstresiden i mesteparten av Europa," påstår Rønsen. Det hadde vært interessant å vite hvilke partier og grupperinger det gjelder. Vi får heller inntrykk av at venstresiden i Europa for tiden hovedsakelig er opptatt av kampen mot globalisering og kampen mot imperialistisk krigsføring. Er EU en bremsekloss mot globalisering? Er EU en fredsfaktor i verden? Her også bør en passe seg for synsing. Her også må en se nærmere på traktatene.

Hva sier traktatene om EUs forhold til globalisering? (Globalisering er egentlig et misvisende uttrykk, vi snakker her om den påtvungne, universelle markedsliberalismen.) "Medlemsstatene erklærer seg villig til å fremme den internasjonale handel og til å minske hindringene for varebyttet (...)" (Roma-traktaten artikkel 18). Fri flyt av varer har som mål å øke konkurransen: "Den felles handelspolitikk skal ta hensyn til den gunstige virkning avskaffelsen av toll mellom medlemsstatene kan ha for å styrke konkurranseevnen hos foretakene i disse stater" (Roma-traktaten artikkel 110). Staten skal ikke prøve seg på å regulere saker og ting: "Med de unntak som er fastsatt i denne traktat, skal statsstøtte eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen (...) være uforenlig med det felles marked i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom medlemsstatene" (Romatraktaten artikkel 92).

Vi ser her at det er det frie, uhindrete markedet som er unionens mål.

Hva sier traktatene om EUs militære ambisjoner? "Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk har følgende mål: å verne om unionens felles verdier, grunnleggende interesser og uavhengighet" (Maastricht-traktaten artikkel J.1). "Den felles utenriks-og sikkerhetspolitikk skal omfatte alle saker som gjelder Den europeiske unions sikkerhet, herunder utforming på lang sikt av en felles forsvarspolitikk, som med tiden vil kunne føre til et felles forsvar" (Maastricht-traktaten artikkel J.4).

Et felles forsvar for å verne EUs grunnlegende interesser! Et felles forsvar for å verne europeiske verdier! Vi ser her det ideologiske grunnlaget for ny kolonialisme.

Derfor er det all grunn til å føre kampen videre. Arild Rønsen vil gjerne være med, men "føler seg ikke bare utilpass ved å skulle kjempe en ny vei kamp med Carl I Hagen". Fra tidligere husker vi liknende utspill fra folk som ikke kan se forskjellen mellom front og parti. I 1994 i Bergen argumenterte AMG (Arbeidermaktgruppen) for at nei-fronten skulle være rød og ren. Heldigvis slo den argumentasjonen feil, ellers hadde i dag Norge vært EU-medlem.

Det er svært viktig å ikke demonisere Den europeiske unionen. La oss slå fast at det finnes mange samfunnsområder som fungerer langt bedre i EU enn i Norge. Det finnes også mange traktatartikler som uttrykker gode intensjoner. Dette bør ikke være den lille busken som hindrer oss i å se den store skogen. EUs hovedmål er først og fremst å skape gode vekstvilkår for storkapitalen. Derfor er arbeiderklassen slått voldsomt tilbake under det blå flagget med de gule stjernene.


Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside