Historie- og angerdebatten

I november 2000 hadde TV2 i programmet Rikets tilstand harde angrep på AKP (og tidligere medlemmer i partiet) på bakgrunn av partiets syn på forholda i Sovjet, Kina og Kampuchea. På disse sidene gjengir AKP en del innlegg i debatten som fulgte.

Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside

Når den slagne reiser seg

av Jorun Gulbrandsen (Klassekampen 18.12.2000)

Håkon Kolmannskog (HK) hadde en kronikk i Klassekampen 7. desember der han stilte meg noen spørsmål. Jeg kan bare svare kort nå, et mer utfyllende svar må vente. Jeg er på flyttefot, vasker hus, maler vegger, bor i kasser, venter på dem som ikke kommer og ligger etter med absolutt alt.

HK spør om et stortingsflertall, med sterke reaksjonære trekk, skal kunne kaste regjeringa under sosialismen. Svaret mitt er ja. HK spør om jeg mener at AKP har hatt slike feil i demokratispørsmål at det har skada oppslutning om radikal politikk i Norge. Svaret mitt er nei. HK spør om jeg mener at demokratiet er en uatskillelig del av sosialismen. Svaret mitt er ja.

Jeg regner med at mitt svar til nå er like innholdsrikt som HK sin egen definisjon av demokrati. Hva vil det virkelige innholdet i begreper som "demokrati", "folkestyre", "makta til det arbeidende folket" osv, være? For mange i det gamle SF og det nåværende SV har utøvelsen av makt vært nokså synonymt med parlamentarismen slik vi kjenner den fra det norske samfunnet i dag, med bedriftsdemokrati i tillegg. Jeg har faktisk aldri sett på maktspørsmålet som et "ekstrautstyr" som vi nærmest dessverre må finne oss i.

For det første fordi folkelig makt er nødvendig. Det skal jo lages nye lover som skal hindre kapitalen i å legge premissene for samfunnsutviklinga. (Det er dette som er blitt kalt diktatur: Proletariatets diktatur over kapitalen i stedet for som nå, kapitalens diktatur over proletariatet. Mer moderne språkbruk har gjort disse begrepene litt avlegs, men innholdet er det ikke noe i veien med.)

For det andre bryr jeg meg om dette fordi jeg tror at folkelig makt er veldig vanskelig å få til, til og med i et moderne land som Norge. Det enkleste er helt sikkert å bare fortsette med partier og storting. Det får vi til, det er et kjent system. Men akk, så konservativt å bry seg bare om det! Mye verre blir det når maktorganene og kjappisbyråkratene som skal ha ting unna, og som veit best i alle saker, ikke finner seg i at gamle folk bruker lengre tid på å lese dokumenter før folkeavstmningene på Internett. De mange tusen som har andre morsmål enn norsk: Hvordan vil makta legge til rette for at de skal komme med i styringa på sine egne vilkår? Hvordan skal de aller mest utslåtte bli respektert og få anerkjennelse som kvalifiserte til å bestemme over sitt eget liv? Hvordan skal folk langt fra hovedstad og bysentra få delegert makt over ressurser de produserer lokalt? Hvordan skal nasjonale minoriteters rettigheter ivaretas, og hva får være deres rettigheter?

Hvordan skal unge bli kjent med gamle, svarte med hvite, homser og lesber med hetero, sjuke med friske, vellykka med utslåtte, arbeidere med bønder, byfolk med øyboere – slik at alle kan lære å ta hensyn til alle slags folk når planer og prioriteringer skal lages? Hvordan skal skolesystemet omdannes slik at barn og ungdom ikke vennes til å plapre etter skolebøker og lærere? Hvordan skal de tidligere underklassene, som er vant til å finne seg i alt mulig, som har liten sjøltillit og er uten erfaring i å styre, bli sånn at de synes det er rett og riktig og naturlig å ta makt?

Det er folk i Norge nå som har en del erfaring med å forsøke å avsløre og endre på maktstrukturer, formelle og ikke minst uformelle. Disse strukturene, sammen med folks egne holdninger om at de ikke kan så mye og er så mye verdt, skaper og gjenskaper undertrykking og sjølundertrykking som det er veldig vanskelig å hanskes med. Det jobbes med slike spørsmål på kvinnekampens område og i noen fagforeninger. Om dette er det veldig, veldig mye mer å si. Mange kan bidra med erfaringer i dette arbeidet i dag. Det er mer konstruktivt enn slagferdig polemikk mot for eksempel meg, som HK driver med: "Alt du har å melda er retoriske krumspring om slikt vi alle veit frå før", eller når han antyder at jeg synes det er greit at "ei opplyst elite styrer skuta".

Kjersti Ericsson har seriøst oppsummert og videreutvikla erfaringer og teorier om makt under sosialismen, spesielt i boka Den flerstemmige revolusjonen. Hun viser hvor vanskelig dette spørsmålet er når en er konkret og bryr seg om folk. Jeg tror det hun har skrevet, er det beste vi har til nå. Alle kan laste ned boka gratis eller lese den på nettet her: http://www.akp.no/hefter/flerstemmig/flerstemmig.htm. Hun skriver fra et hverdagsperspektiv og skriver om mennesker.

Berthold Brecht har ei strofe i Ros til dialektikken, oversatt av Georg Johannesen: "Du som er slått ned, reis deg! Du som har tapt, kjemp!" Men samtidig: "Urettferdigheten går i dag trygt omkring. Undertrykkerne planlegger de neste titusen år." Så hvordan kan taperne bli vinnerne? Hvordan skal den slagne kunne reise seg? Å si at "folket skal ha makta" er enkelt og ukontroversielt. Å finne ut hva det betyr, er virkelig krevende.

Jorun Gulbrandsen
leder av AKP

Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside